Asfalt

Asfalt er en svart flat gørre som folk liker å kjøre rundt på.

Poesi om asfaltRediger

Jeg sitter på noe jeg liker, noe svart, noe flatt, noe som ikke er så altfor mykt.

Jeg sitter på no asfalt som er blitt lagt midt i gata.

Jeg sitter ikke på et teppe, nei ikke et pledd.

Jeg sitter ikke på noe som er veldig mykt.

Jeg sitter på asfalt, det er ikke som en pose full av fjær.

Asfalt er ikke som melteost på en tube.

Asfalt er ikke som jentehud.

Nei asfalt ligner ikke noe på en madrass.

For asfalt er ikke så mykt som alle de tingene, men det er ikke meningen heller.

Når man snakker om skikkelig asfalt, da er det hardheten som gjelder.

For asfalt er ikke så mykt som de tingene, men det er ikke meningen heller.

Når man snakker om kriterier for skikkelig asfalt, da er det hardheten som gjelder.

Man lager ikke hus av asfalt og heller ikke klær.

Det er ikke no smart å lage seg mat av asfalt.

Og heller ikke vinduer, tv'er, pc'er og dyr ost.

Heller ikke vindruer eller masipan.

Det er ingen som pynter til påske med asfalt, og folk som bruker asfalt som hatt.

Og jeg har aldri sett noen har plageasfalt som lommetørkle heller.

Og asfalt er ikke noe godt i gratenger og det er ikke no egna middel mot lus.

Og asfalt er ikke no godt til tegner, og jeg er ikke interesert i asfalt som mus.

Nei, det er ikke noe smart å safte asfalt, da kan man ikke lage noen skikkelig god drikk.

Vi kan ikke spille på asfalt og få fram vidunderlig musikk.

Man kan ikke bygge en sporvogn av asfalt, og man kan ikke bygge en trikk.

Og asfalt er ikke så tøyelig matereale at det kan erstatte en strikk.

Men hvis man har sans for veier og parkeringsplasser og rundkjøringer, er man også glad i asfalt.

Ingen her i verdens plass er bedre som belegg.

Derfor blir alle glade i verden.

Vi slår ett slag for asfalten i kveld.

Ja ta og inviter med deg asfaltbiten hjem ikveld.

Og gi oppkjørselen din en liteliten klemmeklem.

Og by asfalten din på litt kvelds.

Og ikke spy på asfalten det tar seg ikke ut.