Rammun
Rammun (arabisk skrift رمّون) er ein palestinsk by i Ramallah og al-Bireh guvernement, sentralt på Vestbreidda, 12 kilometer aust for Ramallah og tre kilometer sør for Taybeh. Andre byar i nærleiken er Deir Dibwan i sørvest, Beitin i aust og Ein Yabrud i nordaust.[4]
Rammun | |||
رمّون, Ramun, Ramon | |||
kommune | |||
Namneopphav: Rimmon-klippa[1] | |||
Land | Dei palestinske territoria | ||
---|---|---|---|
Guvernement | Ramallah og al-Bireh guvernement | ||
Koordinatar | 31°55′47″N 35°17′56″E / 31.92972°N 35.29889°E | ||
Folketal | 2 626 (2007)[2] | ||
Borgarmeister | Abed Mahmoud Jabaieh[3] | ||
Rammun 31°55′47″N 35°17′56″E / 31.929722222222°N 35.298888888889°E | |||
| |||
Wikimedia Commons: Rammun |
Historie og arkeologi
endreDet er funne mosaikk og cisterner frå oltida i landsbyen.[5]
Van der Velde meinte i 1854 at Rammun vart staden nemnt i Bibelen som Rimmon, Sela Rimmon. Rimmonklippa var staden der benjamittane flkyta til (Domarane 20:45, 47; 21:13), og der dei heldt seg fire månader etter slaget ved Gibeah.[6]
Ein trur òg at han er den Rimmon som er nemnt på Madabakartet, nord for Jerusalem, mellom Bethel og Jeriko.[4]
Det finst ruinar frå bysantinsk tid, krossfarane, ajjubidane, mamelukkane og osmanarane i byen, inkludert mosaikk i moskéen i byen, ei gammal gravgrotte og sanitærgrop. Gravkammeret er datert attende til bysantinsk tid og inneheld keramikklampar, sandalar og krossforma medaljongar.[4]
Osmansk tid
endreI 1596 var Rammun oppført i osmanske skattelister som ein del av Quds nahiya i Quds liwa. Han hadde eit folketal på 39 muslimske hushaldningar og betalte skatt for kveite, bygg, oliven, og vindruer eller frukttre.[7]
Den franske oppdagaren Victor Guérin vitja først landsbyen i 1863, og skildra han som ein landsby med 500 innbyggjarar. Han skreiv òg at det var hogd ut mange grotter i kalksteinsfjellet her, og mange vart framleis nytta av gjetarar og flokkane deira. Gamle cisterner var hogde ut i berget. Husa var delvis bygd av gamle materiale, inkludert somme store blokker av tilpassa naturstein.[8][9]
I 1882 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Rammun som «ein mellomstor landsby, med cisterner og grotter, tydelegvis ein eldgammal stad. I nordaust var ein djup tank, og sør for denne uthogde graver. Husa står på ei naken høgd nord for ein kupert dal, og er bygd i terrassar.»[10]
Det britiske mandatet era
endreI ei folketeljing i 1922 utført av Dei britiske mandatstyresmaktene hadde Rammun eit folketal på 703, alle muslimar,[11] while i folketeljinga i 1931, landsbyen had 153 busette hus og eit folketal på 744, framleis alle muslimar.[12]
I 1945 var folketalet 970, alle arabarar, medan det samla landarealet var 30 043 mål, i følgje ei offisiell landmåling.[13] Av dette var 2 338 for plantasjar og irrigert land, 7 181 for korn,[14] medan 61 mål var klassifisert som utbygde område.[15]
Etter 1948
endreEtter den arabisk-israelske krigen i 1948, og etter våpenkvileavtalen i 1949, kom Rammun under Jordan sitt styre. Etter seksdagarskrigen i 1967, har Rammun vore under israelsk okkupasjon.
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Rammun» frå Wikipedia på engelsk, den 22. september 2015.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine.
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, Herbert H. (1882). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Dauphin, Claudine (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations. BAR International Series 726 (på fransk). III : Catalogue. Oxford: Archeopress.
- Guérin, Victor (1869). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (på fransk). 1: Judee, pt. 3. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Guérin, Victor (1874). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (på fransk). 2: Samarie, pt. 1. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hadawi, Sami (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine.
- Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Velde, van de, Charles William Meredith (1854). Narrative of a journey through Syria and Palestina in 1851 and 1852 2. William Blackwood and son.
- ↑ Palmer, 1881, s. 241
- ↑ 2007 PCBS Census. Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.114.
- ↑ Vestbreidda Arkivert 2007-06-30 ved Wayback Machine. Local Elections ( Round two)- Successful candidates by local authority, gender and No. of votes obtained, Rammon p 21
- ↑ 4,0 4,1 4,2 A bysantinsk Tomb at the Village of Rammun Taha, Hamada. palestinsk antikvitetsdepartement.
- ↑ Dauphin, 1998, s. 835
- ↑ van der Velde, 1854, s. 284
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 116
- ↑ Guérin, 1869, s. 51-53, delvis omsett i Conder og Kitchener, 1882, s. 367
- ↑ Guérin, 1874, s. 215
- ↑ Conder and Kitchener, 1882, SWP II, s. 292
- ↑ Barron, 1923, Table VII, Ramallah underdistrikt, s. 17
- ↑ Mills, 1932, s. 50.
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 65
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 112
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 162