haste

Norsk

Verb

haste (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om person) ha hastverk, skynde seg
2. (om gjøremål) som må gjøres fort

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å haste, hasta	hastar	hasta	har hasta	hast, haste, hasta	hastande	hastast	(nynorsk)
å haste	haster	hasta	har hasta	hast	hastende	hastes	(bokmål)
å haste	haster	hastet	har hastet	hast	hastende	hastes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

ha hastverk

engelsk: hurry en(en), haste en(en) spansk: tener prisa es(es)

svensk: brådska sv(sv) c

som må gjøres fort

engelsk: urgent en(en) spansk: dar se prisa es(es)

svensk: brådska sv(sv) c

Engelsk

Substantiv

haste (flertall: hastes)

1. hast

Verb

haste (tredje person entall presens hastes, presens partisipp hasting, preteritum og perfektum partisipp hasted)

1. haste, skynde (seg)