SAKER

Pris vil avhenge av hvor mange timer saken tar, samt sakens vanskelighetsgrad og hvilket rettsområde den gjelder.

Jeg tar oppdrag innen de fleste rettsområder.

Blant annet familierett og arverett, med utarbeidelse av testamenter, samboerkontrakter og fremtidsfullmakter – alminnelig erstatningsrett, herunder erstatning for personskader og pasientskader – avtalerett, boligrett, helserett og sosialrett.

Saker for offentlige kontorer – kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og Staten.

Klagesaker for NAV og Trygderetten – om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), ung ufør, uføretrygd (uførepensjon), grunnstønad, hjelpestønad, stønad til hjelpemidler, svangerskapspenger, foreldrepenger, stønad til enslig mor eller far, barnetrygd, overgangsstønad, yrkesskade og menerstatning.

Jeg arbeider med saker som gjelder autorisasjon og lisens for helsepersonell. Jeg har lang erfaring med klager på avslagsvedtak fra Helsedirektoratet eller Statens helsepersonellnemnd, nå Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Det omfatter godkjenningsspørsmål for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, farmasøyter, fysioterapeuter, helsefagarbeidere og andre.

Rettshjelp for Alle AS

Mitt navn er Lars Swanstrøm. Jeg er autorisert rettshjelper av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Jeg er autorisert helsepersonell, med bred erfaring innen psykisk helsevern.

Jeg er utdannet cand.jur. (juridisk embedseksamen) fra Universitetet i Oslo.

Jeg har lang erfaring som jurist fra offentlig virksomhet, hos politiet med utlendingssaker, som saksbehandler og assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH eller SAK). Her arbeidet jeg med helsefaglige utdanninger og godkjenning av helsepersonell i Norge.

Jeg har også arbeidet ved advokatkontor (generell praksis, innen de fleste rettsområder) og hos pasientombud.

Jeg har bred erfaring innen en rekke juridiske fagområder, både offentligrettslige og privatrettslige. Jeg har gjennomført og bestått det obligatoriske kurset for advokater (advokatkurset). Jeg samarbeider med flere advokater.

Mitt mål er at jeg skal gi mine klienter den beste hjelpen de kan få for sine juridiske utfordringer. Jeg mener også det er viktig å se hele mennesket. Det mener jeg er viktig for å kunne gi gode råd om hva man bør gjøre i vanskelige saker. Jeg har også et særlig fokus på økonomisk forutberegnelighet for mine klienter.

Jeg undersøker om du kan ha krav på fri rettshjelp eller om du har rettshjelpdekning via ditt forsikringsselskap.  

Å bruke advokat kan være dyrt, timeprisen kan være høy, og det er ofte usikkert hvor mange timer en sak vil ta. Rettshjelp for alle AS skal være konkurransedyktig på pris, uten at det går ut over kvalitet. Forutberegnelighet for min klienter er viktig. En klar definert oppdragsavtale skal sikre dette.

Tidligere hadde advokater enerett på å gi juridisk rådgivning mot betaling i Norge. Stortinget innførte rettshjelper som ny yrkesgruppe i 1992. Før 1992 hadde advokater monopol på å yte rettsråd. Hensikten med å innføre rettshjelper som egen yrkesgruppe var å øke rettshjelpstilbudet for folk flest, med økt tilgjengelighet, og å gi økt konkurranse, ikke minst på pris. Lovgiver mente, og mener fortsatt (se domstolloven § 218 annet ledd nr. 1), at en person med juridisk grunnutdanning – juridisk embedseksamen – på 5-6 år er godt kvalifisert til å yte juridisk bistand.

En rettshjelper bistår sin klient i enhver juridisk problemstilling, på lik linje med advokat. Det gjelder både forebyggende bistand og ved konfliktsituasjoner. En rettshjelper søker et resultat som er til det beste for sin klient. Hovedforskjellen mellom advokat og rettshjelper er at rettshjelperen må ha tillatelse fra domstolen hver gang dersom det må føres sak ved domstolene (prosessfullmektig).

Min filosofi er å forsøke å løse enhver konflikt på så lavt konfliktnivå som mulig. Det er for meg et viktig ideal. Dersom dette ikke er mulig vil jeg jeg gi råd om hvordan jeg mener saken best bør tas videre. Det kan da være mange ting som bør tas hensyn til. En sak er ofte komplisert og sammensatt. Et godt råd sett litt utenfra er som regel en god støtte for å nå sitt mål. Jeg ønsker å se mine klientens interesser i sammenheng.

Dersom en sak ikke løses på lavest mulig konfliktnivå og det er nødvendig å gå videre med saken for få rett, så gjør jeg det. Jeg har hatt saker for offentlige klagenemnder, Fylkesmannen, Sivilombudsmannen, forliksrådet, tingretten, lagmannsretten og Høyesteretts ankeutvalg.

Utenfor Norges grenser har jeg hatt klagesaker for Eftas overvåkningsorgan for EØS-avtalen (ESA). Det er saker hvor jeg mener det foreligger norsk traktatsbrudd av EØS-avtalen.

Uttrykket ”fri rettshjelp” betyr at Staten dekker kostnadene ved rettshjelp. En rettshjelper kan enkelt forhåndssjekke om du har rett til fri rettshjelp dersom du er usikker på dette.

Fri rettshjelp må ikke forveksles med avtale om no cure no pay. Det er en avtale om at du ikke skal betale dersom du ikke vinner saken. Avtale om no cure no pay kan gjøres helt eller delvis. Ved avtale om delvis no cure no pay betaler du timepris for et begrenset antall timer (opp til et visst beløp), men med avtale om at timer utover dette beløpet ikke skal betales dersom du ikke vinner saken.

Dersom du vinner saken kan du i mange tilfeller kreve at motparten, enten motparten er en kommune, staten eller en privat person eller et firma, betaler saksomkostningene dine. Dette vil jeg hjelpe deg med.

Jeg inngår noen ganger avtaler om hel eller delvis no cure no pay med mine klienter.

Her følger litt mer om det loven kaller fri rettshjelp – altså i de tilfellene Staten kan dekke sakskostnadene for deg:

I følgende sakstyper har man krav på fri rettshjelp fra Staten uavhengig av inntekts- og formuesforhold:

• Barn som gis egen advokat i barnefordelingssak

• Barnevernssaker om tvang

• Erstatning: Krav fra voldsoffer mot gjerningsperson og for urettmessig straffeforfølgning

• Fylkesnemnden: Saker i medhold av sosialtjenesteloven

• Kontrollkommisjonen: Saker etter psykisk helsevernlov

• Militærtjeneste: Nektelse av overbevisningsgrunner og diverse rettshjelp til vernepliktig i førstegangstjeneste

• Politianmeldelse av alvorlig personlige krenkelser

• Smittevernnemnden: Saker i medhold av smittevernlov

• Søksmål som er anbefalt av Sivilombudsmannen

• Tvangsekteskap

• Tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren

• Umyndiggjøring

• Utlendingssaker: Avslag på asyl og søknad for enslig mindreårig, Frihetsberøvelse, Overprøving av innvilget søknad, Tilbakekall av tillatelse, Utvisning

For visse andre saker kan Staten gi deg fri rettshjelp dersom du har mindre inntekt enn kr 350.000,- (som enslig) eller kr 540.000,- (gjelder samlet inntekt for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi). Dere må ikke ha formue over kr 150.000,-. I disse sakene må du betale en egenandel som tilsvarer den offentlige salærsatsen (pr. 1.januar 2023 kr 1.140,-). Dette gjelder i følgende tilfeller:

• Arbeidsforhold: Avskjed og arbeidsgivers oppsigelse

• Barnebortføring til utlandet

• Erstatning for personskade eller tap av forsørger

• Familiesaker etter ekteskapsloven og barneloven

• Husleie: Oppsigelse eller utkastelse fra leid bolig

• Husstandsfellesskap: Saker om bosted og innbo

• Menneskerettigheter: Saker for Den europeiske menneskerettsdomstolen

• Trygd: Klager om folketrygd og anke til Trygderetten

• Voldsoffererstatning: Søknad eller klage

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri rettshjelp under skjønnsvurdering av om "saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad". Ved vurderingen legges det vekt på om saken har likhetstrekk med de prioriterte sakene som er nevnt ovenfor.

En annen viktig regel – som ikke kalles fri rettshjelp – går ut på at det offentlige (kommune, fylkeskomme og Staten) betaler dine ”vesentlige kostnader” dersom de omgjør et vedtak til din fordel etter at du har klaget. Å bruke rettshjelper i klagesaken mot det offentlige kan være en slik kostnad. Ulempen i disse tilfellene er at du ikke vet på forhånd om klagen medfører omgjøring av vedtaket eller ikke. Dersom klagen ikke vinner fram betaler heller ikke det offentlige sakskostnadene dine.

En rettshjelper vil også kunne undersøke om du har en forsikring som dekker ditt rettshjelpbehov. Ofte kan innboforsikringer, forsikringer gjennom arbeid eller foreninger ha slik dekning, da gjerne med en egenandel. Det kan ha mye for seg å sjekke vilkårene grundig, i alle de forsikringene du har.

Rettshjelp for alle AS

Telefon: (+47) 90164749

Postadresse: Postboks 3192 Elisenberg, 0208 Oslo

Epost : [email protected]