Kulturpåvirkning og innvandring fra India kom tidlig, alt på 500-tallet. Senere innvandret mange kinesere. Europeerne kom til Borneo på 1500-tallet, idet Antonio d'Abreu seilte fra Malakka (Melaka) til sørkysten i 1511–1514. Senere handlet portugisere og spaniere med Brunei, den viktigste byen på Borneo. Fra 1500-tallet innvandret islamittiske malayer og opprettet sultanater langs kysten: Kutai, Banjarmasin og Brunei. I 1604 satte nederlenderne seg fast på kysten, senere kom engelskmenn; men ved slutten av 1700-tallet forlot begge parter Borneo, som ble overlatt til innfødte sultaner og sjørøvere.
En forhenværende offiser i den britisk-indiske armé, James Brooke, hjalp sultanen av Brunei med å fri landet fra sjørøvere, og fikk til takk det store distriktet Sarawak i 1841. En britisk flåte utryddet sjørøveriet, og sultanen av Brunei avstod øya Labuan til Storbritannia i 1847. Imens hadde nederlenderne skaffet seg innflytelse i det sørlige og østlige Borneo, og grensen mellom britisk og nederlandsk område ble fastsatt i 1891. Borneo ble okkupert av Japan i årene 1942–1945.
Etter andre verdenskrig ble Nederlandsk Borneo til provinsen Kalimantan i Indonesia i 1949. Britisk Nord-Borneo (nå Sabah) og Sarawak ble stater innenfor Malaysia-føderasjonen i 1963. Sultanatet Brunei var et britisk protektorat inntil selvstendigheten i 1983.
I indonesisk Vest-Kalimantan har det i flere tiår vært en ulmende konflikt med sporadisk vold mellom urbefolkningen, dajakene, og innflyttere fra øya Madura. De etniske motsetningene er som andre steder i Indonesia for en stor del forårsaket av de sentrale myndighetenes migrasjonsprogram. Migrasjonen startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det var etter at president Ibrahim Suharto hadde kommet til makten i Indonesia i 1966 at den store forflytningen av maduresere til den mindre befolkede øya Borneo tok til. Den store innvandringen har skapt konflikter og misnøye blant annet på grunn av knapphet på ressurser, og dajakene misliker madureserne, blant annet fordi de dominerer næringslivet.
I siste halvdel av 1990-årene brøt konflikten ut i voldelige sammenstøt som toppet seg i etniske massakrer i 1996–1997, 1999 og i 2001. Flere hundre maduresere ble drept og over 100 000 måtte flykte for å unnslippe massakre. I 2001 hadde nesten hele den maduresiske befolkningen, som ved tusenårsskiftet utgjorde 21 prosent av befolkningen, forlatt de sentrale deler av Kalimantan.
I januar 2022 besluttet det indonesiske parlamentet å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av Kalimantan, og at den nye hovedstaden skal hete Nusantara. Bakgrunnen for denne beslutningen er at 40 prosent av Jakarta har sunket til under havnivå og at byen hyppig er utsatt for flom, samt at trafikk-korker gir store økonomiske tap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.