Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Mal-maling, igjen

Etter å ha lest en interessant artikkel hos NRK gikk jeg til vår artikkel om NHO for å skrive noen linjer, basert på hva jeg nettopp hadde lest. Det første som møtte meg var en stor mal, basert på prinsipp som referert under, og hvis effekt kan antas å være at vi jager bort nye bidragsytere:

The theory that I find most credible as an explanation of the decline of the community since 2007 is the end of the "SoFixIt" culture and its replacement by the templating culture which some consider newbie biting and which has lead to hundreds of thousands of articles disfigured by garish templates calling attention to problems that somebody hopes someone else will understand and fix.

By WereSpielChequers, «surveys by community members»

Det er intet konkret forslag lagt ved malen, ikke noe er nevnt på diskusjonssidene, følgelig er det vanskelig, for ikke å si umulig, å si hva som kan eller må gjøres for å kunne tilfredsstille kritikken og eventuelt fjerne malen. Det er slik mal-maling jeg anser bidrar til å jage vekk bidragsytere, og som jeg vil ta opp og gå til angrep mot i mitt foredrag på Litteraturhuset den 24. september i år:

https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/tilbake-til-wikipedia

Dersom vi skal få et bedre Wikipedia på bokmål, med flere artikler, av høyere kvalitet, må vi behandle vår viktigste ressurs, de frivillige bidragsyterne bedre enn hva vi gjør i dag, blant annet (men ikke begrenset til) slik mal-maling som vi ser i denne artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 16:34 (CEST)

Jeg er enig i at malen {{Refforbedre}}, som er brukt her, ikke er av de beste man kan bruke. Særlig ikke når det ikke er gitt noen forklaring. Når det gjelder manglende referanser er det mye bedre å sette inn {{tr}} på konkrete utsagn som bør referansebelegges. Mindre "skjemmende" er også sistnevnte. Når det gjelder malbruk generelt så har jeg tenkt litt, flere av de "store og skjemmende" på toppen av artikkelen bør ha en forklaring dersom de skal brukes. Hva om man innførte krav om å skrive et innlegg på diskusjonssiden for at visse maler skal settes inn? Når man kommer over en artikkel med en mal så kan man utbedre og fjerne malen. Fjerning uten utbedring er utilbørlig. Med innføring av et krav om diskusjonsinnlegg vil det være tillatt å fjerne visse maler selv uten utbedring, dersom diskusjonsinnlegg ikke er opprettet.

For øvrig er sitatet ditt bare en meningsytring fra én bruker. Jeg skulle gjerne sett noe mer håndfast på effekten av malbruk, enn subjektive meningsytringer og ikke kildebelagte påstander.

Til sist vil jeg, igjen, oppfordre til at om du ønsker SåFiksDet-kulturen tilbake – gå foran med et godt eksempel: Fiks det mangelfulle og fjern malen selv. :-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 16:50 (CEST)

Jeg har allerede gått foran med et godt eksempel. Jeg har tilført artikkelen informasjon, kildebelagt, fra en av økonomifagets mest anerkjente, noe jeg mener bidrar til å høyne kvaliteten på artikkelen om NHO.

Ikke nok med det, jeg har også skrevet en redigeringsforklaring, OG jeg har skrevet et innlegg på artikkelens diskusjonsside, hvor jeg forklarer hva jeg har gjort og hvorfor.

Hva jeg IKKE kan gjøre er å "fikse det mangelfulle", fordi jeg ikke vet hva det er, det er ingen redigeringsforklaring, det er ikke noe på artikkelens diskusjonsside, og jeg er ikke synsk. Så vi får vente på at vedkommende som har lagt inn malen gjør det selv... Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 18:40 (CEST)

Bra!  :-) I dette tilfellet er det ikke mulig å vite hva noen mener ikke er godt nok referansebelagt, det var mer på generelt grunnlag jeg tenkte. Nå vet jeg du ønsker malbruk "dit pepper'n gror", men at det blir helt slutt på det er i mine øyne utopisk. Imidlertid kan man med fordel redusere bruken. Hva synes du om å innføre krav om forklaring på flere av de som ligger i Mal:Vedlikeholdsmaler? De som legges i løpende tekst er stort sett selvforklarende, men også der er det et pluss om man setter inn |Forklaring. Noen av de "store og skjemmende" er også selvforklarende, f.eks. {{substubb}} (som har lenke til Wikipedia:Substubb) og {{wikifisering}} når artikkelen ofte består av 100 % uformatert tekst, mangler standardelementer (kategori, aut.data, std.sort, infoboks, standardavsnitt, interwiki osv. – eksakt hva er avh. av hva artikkelen omhandler). Eksakt hvilke maler hvor man krever forklaring er det forhåpentligvis ikke alt for vanskelig å bli enige om?

@Asav var den som satte inn {{Refforbedre}} for drøyt tre år siden, og kan kanskje kaste lys over grunnlaget for bruk av malen? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 21:40 (CEST)

Er helt enig i at det burde være et krav på å forklare hvorfor en legger inn de «store og skjemmende» malene på toppen av artikkelen på diskusjonssiden. - Tobost06 (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 18:50 (CEST)

@Ulflarsen, jeg oppfatter meg selv som en som bruker mye tid på å forsøke å fix it. Derfor har jeg lyst til å nevne noen årsaker til at jeg også bruker eksempelvis "Kildeløs-malen" en god del:

• noen ganger ser jeg at jeg ikke har nok kunnskaper på det aktuelle fagfeltet til at jeg kan fikse problemene selv (jeg slår meg også på brystet og mener at jeg er ganske god til å sette meg inn i nye emner og finne kildebelegg om saker jeg ikke visste noe om, men for eksempel når det er snakk om kvantefysikk kaster jeg inn håndkleet ganske fort, i stedet for å risikere å gjøre vondt verre). Da setter jeg på en mal og håper at en mer kvalifisert wikipedianer vil komme på banen, for all del gjerne den opprinnelige bidragsyteren.
• noen ganger fikser jeg en del, men har ikke kapasitet/tid til å fikse alt dersom det er mange problemer i en artikkel. Da skriver jeg som oftest i redigeringsforklaringen noe sånt som "La til noen ref. Mer språkvask. Mer gjenstår." Og så setter jeg på en mal på toppen for å indikere at artikkelen trenger forbedring(er).
• noen ganger blir jeg simpelthen momentant overveldet av hvor mye som må fikses, og setter på en mal på toppen for å markere for kommende lesere at "det er noe i veien her, ikke ta alt for god fisk uten å sjekke nærmere, og se gjerne om du selv kan utbedre artikkelen".

Mens jeg skriver dette, innser jeg følgende selv: Jeg mener faktisk at det er ansvarlig av oss å sette på en mal fremfor å liste oss unna og late som vi ikke har sett at artikkelen ikke holder god nok standard; jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk (som ikke vet at jeg bidrar på Wikipedia) fnyse over Wikipedia som noe mindreverdig, og også et og annet "jeg la inn noe tull på Wikipedia bare for å se hva som skjedde, og (sagt triumferende:) det står der ennå!" Min malbruk preges nok også av dette: jeg mener at malbruken (altså vår samlede her på Wikipedia) i stort er med på å vise de som bruker Wikipedia som oppslagsverk, men ikke selv bidrar (eller vet noe særlig om hva det vil si å bidra, enn si om hvordan Wikipedia "blir til"), at artiklene blir underlagt kvalitetskontroll, og at det jobber noen i kulissene som har merket artikler som har mangler. Sånn, da har jeg fått større innsikt i egne meninger - kastet jeg monn samtidig inn en brannfakkel i rosenes leir? Dét var i så fall ikke intensjonen da jeg startet å skrive! Mvh Annelingua (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 21:36 (CEST)

Det er også mitt perspektiv, sånn i hovedsak. Det er enorme kvalitetsforskjeller blant de mange hundretusen artiklene. Vi bør være ærlige overfor lesere/brukere om hvilke artikler som har usikker kvalitet og hvilke kvalitetsproblemer det dreier seg om. Jeg tror faktisk det styrker WPs troverdighet med den type transparens og redelighet. Samtidig vil tagging være en hjelp til å styre bidragsyternes vedlikeholdsarbeid. Ellers er jeg enig i at spesifikke tagger (herunder gode forklaringer) er bedre enn mindre spesifikke tagger. Hilsen Erik d.y. 30. jun. 2024 kl. 21:43 (CEST)

Jeg er helt enig det du innså underveis i skrivingen, og har også nevnt det i lignende diskusjon for kort tid siden. Noen maler er i mine øyne av typen "Hei kjære leser, denne artikkelen er ikke helt oppe på den standarden man bør forvente at Wikipedia-artikler er." Det være seg språkvask, for få/dårlige kilder eller annet. Noen ganger kan mal tjene som huskelapp til en selv, hvor man ser at her kan jeg fikse noe, men har ikke tid og anledning nå. Med å legge inn malen vil artikkelen komme på lista over artikler hvor en har gjort redigering, og selv med gullfiskminne på artikkelnavn kan man da finne den igjen.

Så bør man kanskje benytte diskusjonssida til artiklene i større grad, for å skrive kort om hva som ikke er bra nok, hvorfor man har satt inn malen (for visse maler kan dette innføres som krav – se forslag lenger opp, da bør man i malen også henvise til diskusjonssiden). Dersom den som har opprettet artikkelen, eller redigert inn tekst som krever mer oppmerksomhet er en registrert bruker kan man tagge vedkommende på diskusjonssiden, og høflig bemerke at her er det rom for forbedring. Sjansen for at vedkommende er i stand til å finne kilder om et tema hen har skevet om, raskere enn hva N.N. er i stand til, er absolutt til stede. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 21:57 (CEST)

Annelingua, jeg undres over hvem du skriver for? Jeg skriver leksikalske artikler for folk som kan lese. De trenger ingen store maler på toppen av en artikkel for å se at dette er under pari.

Men, la gå, for argumentets skyld, la oss si at noen av våre lesere trenger å få beskjed om at hvis du drikker salmiakk risikerer du å dø. Hva så? Disse menneskene dør uansett, og vi kan ikke redde dem. Men vår ustyrlige malklistring kan føre til at andre, gode bidragsytere sier til seg selv, etter å ha fått slengt på en mal at: her vil jeg ikke være.

Hva er effekten av en slik vedlikeholdsmal, på den som har bidratt? Kan det være annet enn negativt? I tillegg er plassering av slike maler ekstremt tilfeldig, elendige artikler kan stå umerket, mens rimelig gode artikler - som den om NHO - kan stå merket i årevis.

For å runde av, målet er vi enig om: et best mulig leksikon. Men veien dit er omstridt. Jeg anser at bidragsyterne, du og andre, er vår viktigste ressurs i å løfte Wikipedia på bokmål. Hvis dette kun hadde vært et hobbyprosjekt hadde det ikke betydd noe, men vi er hva barn og studenter bruker for å orientere seg i verden. Følgelig betyr det noe, for utdannelse og dannelse, for demokrati i Norge, at vi er gode, og blir bedre. Da kan vi ikke gi nye bidragsytere døra i trynet med en vedlikeholdsmal, klistret av en som ikke en gang gidder å skrive en redigeringsforklaring eller en utdypende melding om hva konkret som må forbedres på diskusjonssiden. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 23:27 (CEST)

@Ulflarsen, du undres over hvem jeg skriver for (jeg tar spørsmålet i beste mening!). Kanskje jeg er en større defaetist enn deg? Jeg skriver i alle fall blant annet for skoleungdom, som presumptivt befinner seg i en fase av livet der de fortsatt holder på å oppøve evnen til kritisk tenkning. Så skriver jeg også for alle voksne leksikonbrukere som med fordel kunne vært litt mer kritiske til en god del av det de leser, enn det de faktisk er - og her tenker jeg at det er relevant å minne om alle de merkelige teorier og produkter som går rett hjem hos skremmende mange, alt fra konspirasjonsteorier (ett spesifikt eksempel: vaksinemotstandere ...) til salg av helse- og lykkebringende amuletter (https://inyheter.no/2022/10/06/dette-er-kvakksalver-amuletten-til-durek/) og den i skrivende stund aktuelle motstanden mot solkrem ... (se bl.a. https://www.dagbladet.no/nyheter/advarer-mot-anti-solkrembevegelse/81593925). I denne saken: https://www.nrk.no/rogaland/fremmer-krav-pa-330-millioner-mot-dodsbo-etter-avdod-sandnes-advokat-1.16941202 har du også ganske mange mennesker som med fordel kunne ha vært mer kritisk til det de leste og ble fortalt ... Hensikten med å gi disse eksemplene er ikke å harsellere over andres godtroenhet, dumskap eller ulykke, men å tilkjennegi at ja, jeg tror absolutt at det er riktig å sette opp noen varselplakater på artikler som man ser problemer med. Vi vet jo ikke hvem som kommer til å lese disse artiklene, og jeg er så freidig (og selvgod?) å påstå at altfor mange mennesker fester altfor stor lit til det de leser på nettet, uten å spørre seg selv høres dette rimelig ut/er det gitt noen god begrunnelse for disse påstandene?. Den store styrken til Wikipedia er det strenge kravet til kildebelegg. Den store svakheten er mangelen på en ansvarlig redaktør og en kjent forfatter hvis kvalifikasjoner man kan bedømme. Dette vet vi som er særlig aktive bidragsytere veldig godt. Men folk som "bare" bruker Wikipedia som oppslagsverk, har ikke denne forståelsen. (Jeg har sittet og hørt presumptivt meget oppegående personer servere de rareste forestillinger om hvordan Wikipedia blir til (blant annet at det sitter en betalt redaksjon og skriver leksikonartiklene, ja visst!).) Derfor: vi har et ansvar både for å vise at det utøves en kvalitetskontroll, for å bidra til at folk blir mer bevisst på at de må utøve kildekritikk, og for å signalisere at her bør du være litt ekstra på vakt - og du er velkommen til å være med på å gjøre Wikipedia enda bedre ved å forbedre denne artikkelen. (Og der fant jeg nok et argument for "malklistring": det fungerer ofte som en invitasjon til lesere om å bli med på dugnadsarbeidet! Vi kan altså FÅ flere bidragsytere ved å vise frem nøyaktig hvor det trengs flere hoder og hender!) Mvh Annelingua (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 00:29 (CEST)

@Annelingua Mye fornuftig det du skriver her. Men noe jeg som leser i Wikipedia ofte opplever er at kildene/referansene ikke er der lenger. Døde lenker. Mye som forsvinner. 2001:2020:C303:9894:3CAC:4FD0:B28:B28E 1. jul. 2024 kl. 11:28 (CEST)

Ja, lenker som har avgått ved døden siden de ble satt inn som referanser, er et problem som vokser seg stadig større. Jeg har oppdaget at bl.a. Aftenposten har for vane å omdirigere/rerute artiklene sine, slik at artiklene finnes fortsatt, men med ny URL. Jeg mener å ha registrert at dette også skjer med BT- og Stavanger Aftenbladet-lenker - er det en Schibsted-teknologipraksis som har skylden, mon tro? Når jeg finner døde lenker til Aftenposten-artikler (d.v.s. følger lenken og kommer til en "404-side"), pleier jeg å søke opp artikkelens tittel i Google, finne den nye URL-en og opprette en ny referanse. Men det er skrekkelig irriterende, og det ville bli en manuell gigantjobb å gjennomgå alle tidligere innsatte referanser til de nyhetsmediene det gjelder, på den måten. Det er muuulig det hadde vært mulig for Wikimedia Norge å ta opp dette med redaksjonene det gjelder - hva tror du, @Jon Harald Søby (WMNO)? Betalingsmuren vil jo fortsatt gjelde, så de burde ikke ha noen god grunn til ikke å være samarbeidsvillige? Mvh Annelingua (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 12:02 (CEST)

For de fleste (alle?) Schibsted-avisene kan man korte inn URL-ene betraktelig. Jeg er ikke 100 % sikker på om det løser problematikken omkring avisenes flytting/reruting av artiklene, men jeg tror det. Andre mediahus har lignende måte man kan korte inn URL-ene på.

• Full URL, med kortversjon uthevet: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/25B87y/stor-oversikt-disse-lovendringene-trer-i-kraft-1-juli
• Kort URL: https://www.aftenposten.no/i/25B87y/

Dette hjelper selvsagt ikke på riktig gamle URL-er, som hadde annen oppbygging (eldre CMS/publiseringssytem?). Som en ørliten bonus reduserer man filstørrelsene på artiklene. Ikke mange bytes det er snakk om pr URL eller pr artikkel, men i det store bildet utgjør det en del.

Internet Archive Bot går jo gjennom artikler, den både bytter ut URL dersom den finnes lagret hos Web Archive og lagrer URL som fortsatt fungerer om den ikke finnes fra før, men ofte er den for sent ute. Boten kan man "sparke i gang" selv, på enkeltartikler, eller legge flere artikler i kø. Se m:InternetArchiveBot. Man kan selvsagt også arkivere en URL manuelt med "Save Page Now" hos https://web.archive.org/. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 12:34 (CEST)

@1000mm, jeg tror ikke å endre lang URL til kort URL er nøkkelen til å løse problemet. Her er et eksempel fra i går: artikkelen Plumbo (band) hadde denne lenken i en referanse: http://www.aftenposten.no/kultur/Alle-beklager-i-Plumbo-saken-6742169.html - den reruter seg selv til https://www.aftenposten.no/kultur/Alle-beklager-i-Plumbo-saken-6742169.html, som er en "404-side". Jeg googlet, og fant denne nye lenken: https://www.aftenposten.no/kultur/i/K3m86/alle-beklager-i-plumbo-saken. Sammenligner man de to URL-ene, så ser man to hovedforskjeller: fra http til https blir det lenkebrudd, og det er "oppstått" en "kort-URL-snutt" i den nyeste lenken, altså den som virker. Ser du (eller noen andre) noen utvei til å bot-fikse slike endringer? (Jeg har en følelse av at det blir vanskelig (umulig?) å programmere en bot til å fikse slikt; hvordan skal en bot kunne gjette seg til den nye kort-URL-snutten? Men jeg kan lite om hvordan slike snutter lages og fungerer.) Annelingua (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 14:04 (CEST)

Nei, den URL-en har som du selv har konkludert med, en annen oppbygging (fra eldre CMS tipper jeg), og lar seg ikke løse på automatikk. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 14:23 (CEST)

Ja, kanskje årsaken er så enkel som at de byttet CMS. Me not know. For øvrig liker jeg godt intuitive URL-er jeg, da - så kort-URL-ene appellerer ikke egentlig så veldig til meg ... Og da oppdaget jeg at nowiki mangler en norskspråklig versjon av denne: https://en.wikipedia.org/wiki/Clean_URL . Vi burde visst få mer kjøtt på beinet på lenkeråte, også, i grunnen. Annelingua (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Det uheldige med Wayback (i tillegg til at den er treg) er at mange også lager en originallenke i tillegg til lenke til arkivert versjon. Mange (inkludert meg) trykker ofte på originalen og får dermed feilmelding. I tillegg legges det ofte inn en internlenke til wikipediaartikkelen om selve nettsiden som mange klikker på. Det burde være slik at kun den lenken som faktisk leder brukeren til det man er ute etter er "klikkbart" i referansen. Ezzex (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 14:58 (CEST)

Ja det er mange. Det begynte å bli et utbredt problem allerede for en 10-12 år siden.--Ezzex (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 12:32 (CEST)

Om jeg forstår Annelingua rett, så er grunnene til bruk av vedlikeholdsmaler følgende:

1. Ikke nok kunnskaper, håper andre kan fikse.
2. Fikser noe, håper andre kan fikse resten.
3. Fikser ikke noe, håper andre kan fikse alt + advarsel.
4. Advarsel.
5. Invitasjon til dugnad.

Igjen ut fra Annelinguas to innlegg over (30. jun. 2024 kl. 21:36 og 1. jul. 2024 kl. 00:29) synes det å koke ned til tre punkter for å bruke malen som er brukt på NHO:

1. Advarsel.
2. Håper andre kan fikse.
3. Invitasjon til dugnad.

Vedrørende advarsel, så er det flere problemer. Dels blir leserne blinde på slikt, særlig om det brukes mye, dels er plassering av slike advarsler vilkårlig. Jeg møter stadig artikler jeg ikke forstår hvorfor de har slike advarsler, som NHO, mens jeg like ofte, om ikke oftere, møter elendige artikler, eller artikler med grove feil, som ikke er merket. Senest for noen minutter siden kom jeg over en slik artikkel, om slagskip. Den fikset jeg, men den grove feilen har vært der i 14 år. Så hva er løsningen på problemet advarsel? Jeg har foreslått det før, men blitt avvist: MERKE ALLE ARTIKLER MED ADVARSEL. Og NB, vi har det allerede, i bunnen av alle artikler, Wikipedia:Generelle forbehold, men om vi mener kvaliteten er et problem, så bør den lenken flyttes øverst, lett synlig og med enda klarere tekst, f.eks dette: Forbehold, les før bruk!

Vedrørende håper andre kan fikse og invitasjon til dugnad er løsningen enkel, kjør en bot og legg alle merkede artikler i en egen side/sider for vedlikehold, fjern merkingen på eksisterende sider, og legg til en knapp som man kan trykke for å få artikler merket og plassert i side/database for vedlikehold. NB, en slik knapp må ha felt som SKAL FYLLES UT med meningsfylt tekst før det aksepteres, så vi slipper slikt som på artikkelen om NHO.

Slik kan vi, og bør vi, fjerne så godt som alle slike vedlikeholdsmaler. Unntaket er Hurtigslett for oss som ikke er admin, og Trenger referanse som egen huskelapp (som jeg selv bruker). Alt annet bør vekk, for å ikke jage bort nye og gamle bidragsytere. Hvis noen er uenig i dette (noe jeg knapt kan tenke meg, etter min overbevisende argumentasjon), anser jeg at det er de som vil ha vedlikeholdsmaler som har bevisbyrden, ikke vi som vil ha dem vekk. Ulflarsen (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 18:16 (CEST)

Ulf, innsetting av vedlikeholdsmaler skjer som oftest – for mitt vedkommende i hvert fall – ved patruljering, ikke når man selv skriver artikler. Det kan være flere årsaker til at man setter inn malen i stedet for å utbedre. F.eks. kunnskap om et emne, interesse for et emne, tid og anledning, arbeidsflyt ved massepatruljering, osv.

Når vi selv skriver artikler, enten fra scratch eller legger inn mye nytt i en kort og mangelfull artikkel, da legger vi selvsagt ikke inn vedlikeholdsmaler… Mulig med unntak av om man begynner på utbedring og ikke blir ferdig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 00:37 (CEST)

Jeg må si meg enig med Annelingua, Erik, 1000mm og andre. Vedlikeholdsmaler må vi bare leve med og de er nyttige både for å opplyse eventuelle lesere og for de som driver systematisk vedlikehold. Ezzex (diskusjon) 1. jul. 2024 kl. 12:41 (CEST)

Kategori(er): kokebokforfatter eller matskribent?

Jeg fikk den strålende idé at vi trengte kategorisering av kokebokforfattere. (Bakgrunnen var en artikkel om skuespilleren Jessica Harper, der enwiki-artikkelen avslørte at hun også er forfatter, og Google at hun bl.a. har skrevet en kokebok. Men jeg fant altså ikke noen kategori "Kokebokforfattere [---]", og tenkte at da får jeg vel lage det. Som tenkt, så gjort (https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Kokebokforfattere). Så tenkte jeg å ta en liten enmannsdugnad og populere hovedkategorien "Kokebokforfattere" med flere. Da jeg kom til Ingrid Espelid Hovig, oppdaget jeg kategorien "Matskribenter" (https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Matskribenter). Jaha? Jo, jeg tenker jo at en matskribent ikke nødvendigvis utgir bøker, men også leverer tekster om mat (oppskrifter eller ei) til aviser, tidsskrifter, blogger m.v. Så det er kanskje et mer dekkende begrep. Men det falt meg ikke inn å søke etter noen kategori som het "Matskribenter fra USA" da jeg ville utvide kategorifeltet på Jessica Harper-artikkelen. (Ei heller på Delia Smith.) Er det mulig å opprette omdirigeringssider for kategorier???? (Neppe?) I mine ører klinger også "matskribent" litt gammelmodig - vil yngre bidragsytere ens bruke begrepet? I så fall risikerer vi at kategoritreet under "Matskribenter" blir oversett (les. ikke funnet) stadig oftere, etter hvert som det blir produsert nye biografier. Bør de kategoriene "Matskribenter" og "Kokebokforfattere" eksistere parallelt? Har noen noen tanker om dette? Annelingua (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 13:58 (CEST)

Ja, dette er etter min mening definitivt to kategorier som kan eksistere samtidig, ettersom de skildrer to ganske like, men forskjellige ting. Kanskje kokebokforfattere bør kategoriseres under matskribenter, ettersom det er en mer spesifikk form for «matskribent»? Jeg har koblet førstnevnte til Wikidata, så det er mulig å se hva andre prosjekter også har gjort. EdoAug (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 14:03 (CEST)

Takk for koblingen til Wikidata, @EdoAug! Jeg tok en bråstopp da jeg oppdaget "Matskribenter"-kategorien. Positivt å lese at du synes begge kategoritrærne kan ha livets rett, jeg tenkte først at jeg kanskje hadde startet noe som bare jeg så poenget med. Forslaget ditt om å kategorisere kokebokforfattere under matskribenter klang godt i mine ører helt til jeg kom til å tenke på Hanna Winsnes og enda eldre forfattere av kokebøker (Marcus Gavius Apicius var visst den første, https://en.wikipedia.org/wiki/Marcus_Gavius_Apicius)... Dersom en person etter alt å dømme kun skrev/ga ut kokebøker, og aldri skrev for andre medier - ville det vel ikke være naturlig å subsumere personen under "matskribenter"? Eller? (En person som gjorde begge deler var Pus Thaulow, men "dobbeltarbeidende" biograferte har vi nok mange (flest?) av.) Annelingua (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 14:24 (CEST)

Ja, kanskje. Skribent er vel kanskje helst brukt om folk som skriver artikler, stiler og slikt? Jeg er temmelig ikke helt sikker på hva som er riktig, nå som du nevner det. Vi burde kanskje titte videre på hvordan det er definert her og hvordan kategoriene for skribenter er brukt øvrig. Ikke helt relatert til akkurat det, men er kokeboksforfattere å regne som sakprosaforfattere? Det er vel ganske få unntak til det.

Til punktet om «dobbeltarbeidende», så er det naturlig for min del å kategorisere både i kategori og dens overkategori om forholdene stemmer. For eksempel, så er det mange stemmeskuespillere som også arbeider/arbeidet som generelle skuespillere, og når det ikke er mer spesifikke kategorier på plass, så mener jeg det er naturlig å kategorisere i begge kategoriene. EdoAug (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 14:41 (CEST)

Jeg ser at kategorien for matskribenter simpelthen er kategorisert som forfatter, som for så vidt er riktig. Det er jo mulig å definere kategorien som «Personer som skriver om mat og drikke.» Det er jo ikke nødvendigvis slik at alle underkategoriens artikler samsvarer med overordnede kategorier. Katie Lee er i «Forfattere fra USA», som eventuelt leder til «Stater og territorier etablert i 1776», noe hun antageligvis ikke er.^{[trenger referanse]} Jeg ser ingen andre kategorier om skribenter ved et raskt øyekast, men jeg mener begge resultatene kan være riktig, altså om kokebokforfatter kategoriseres under matskribent eller ikke – det kommer bare an på hvor vi setter grensen for / definerer «skribent». EdoAug (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 14:47 (CEST)

Virker logisk å si at "kokebokforfatter" er en spesifikk variant av "matskribent", samtidig er "skribent" noe omtrentlig og uformelt. På Hanna Winsnes' tid fantes det kanskje ikke skribenter i vår tids forstand? Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2024 kl. 21:32 (CEST)

Jeg tenker litt på hvilke kanaler de hadde til rådighet også, i "gamle dager": det var ikke så mange. Visst fantes det aviser og i alle fall tidsskrifter på slutten av 1800-tallet og fremover som publiserte oppskrifter; noen tidsskrifter knyttet også til seg "husstellærerinder" som delte oppskrifter og gode råd med leserne. I de tilfellene kan man vel bruke betegnelsen "matskribenter". Men stort sett var det nok kokebokutgivelser som var den aktuelle kanalen for å få oppskrifter "ut til massene" - jeg har det for meg at det er etter andre verdenskrig at vi for alvor kan snakke om en "matskribentstand". (Jeg vet ikke om jeg synes "skribent" egentlig er så uformelt; i mitt hode er det knyttet til en person som får tekstene sine på trykk i andre kanaler enn bøker. Hen kan for all del være/bli forfatter også - men publisering i aviser og ukeblader, eventuelt i digitale medier? Skribent. For øvrig ga oppbackingen fra @EdoAug meg incitament til å fortsette å populere kategorien Kokebokforfattere og underkategorier; jeg tar ikke mål av meg til å komme meg gjennom alle kokebokforfatterbiografier og klare å gi dem slik kategori i tillegg. Det er så uendelig mange ... Men pø om pø/alle monner drar (og jeg antar at det ikke er mulig å programmere en bot til noe sånt, det må nok en menneskehjerne inn og lese matskribent-biografiene for å finne ut om de også har kokebok/-bøker på samvittigheten). Annelingua (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 11:22 (CEST)

Hei @Annelingua Et triks er å bruke Google (søk: kokebok site:https://no.wikipedia.org/ eller varianter av "kokebok") og da fant jeg straks Alice B. Toklas og Marie Amalie Landmark (sistnevnte kategorisert som matskribent). Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2024 kl. 13:41 (CEST)

Og Anne Marie Mangor som bare er kategorisert som forfatter. Generelt er det jo ønskelig med mest mulig spesifikke kategorier av passelig størrelse (ikke overbefolket). Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2024 kl. 13:44 (CEST)

Jeg bruker å søke rett i Wikipedia, jeg - og i dette tilfellet gjør jeg det slik: søkefeltet oppe til høyre, skriver inn kokebok der (og tilsvarende søk på "kokebøker" etterpå, for å fange opp både de med én kokebok og de med mange i synderegisteret), og velger "søk etter sider som inneholder kokebok" i nedtrekksmenyen der. Dessuten er kategorien "Matskribenter" også en god innsnevring. Problemet mitt er altså ikke å finne biografier, men at det blir veldig mange treff, og nå har jeg akkurat (vel, i går) omdirigert 100 sider fra Bjørn Berge til Bjørn Berge (musiker) etter å ha opprettet biografi om Bjørn Berge (arkitekt) og gjort Bjørn Berge om til omdirigeringsside ... (I etterpåklokskapens lys: arkitekten er vel mest kjent som sakprosaforfatter, egentlig. Burde biografien hett Bjørn Berge (forfatter) i stedet, montro?) Så jeg rammes av et snev fatigue ved tanken på å tråle opp alle kandidater til kokebokforfatterkategoriene manuelt akkurat nå ... Annelingua (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 15:13 (CEST)

Jeg kan prøve å hjelpe til, å i alle fall sette dem i de opprettede kategoriene, om du ønsker! Jeg vil ikke frata deg arbeid om det er noe du ønsker å gjøre selv, og jeg har for all del andre ting jeg kan gjøre, men om du vil ha hjelp, så bidrar jeg gjerne til å i alle fall få dem i Kategori:Kokebokforfattere. Litt teknisk om en ikke har gjort det før, men det er for eksempel mulig å gjøre et PetScan-søk for alle forekomster i andre prosjekters kategoritrær for kokebokforfattere, og så bruke AWB til å automatisk legge til kategorien på vedkommende matcher. EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 18:19 (CEST)

Det hadde vært flott om du ville mekke til dét, @EdoAug! Altså, bare for å sjekke at vi forstår hverandre rett: da bruker du biografiene med treff på at de har utgitt kokebok/kokebøker, ikke sant? Og så beholder de eventuelt matskribent-kategorien, antar jeg - det er ikke sikkert at de er "skribenter" også, i den grad matskribent-kategorien er brukt i biografier på folk som ikke har skrevet om mat for aviser, tidsskrifter, blogger o.l. - men det synes jeg kan stå sin prøve, enig? Mvh Annelingua (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 19:01 (CEST)

Jeg kan skrive ytterligere om du ønsker, men planen var da å sjekke kategorien Cook book writers på engelsk Wikipedia, sjekke hvilke artikler kategorisert der som vi også har på vårt prosjekt, også legge til den nye kategorien på våres. Det skjer ganske raskt. Jeg er nok hjemme igjen snart, og kan gjøre det da. Det kan godt hende at vedkommende artikler ikke da nevner at de har utgitt en kokebok, som f.eks. Gwyneth Paltrow. Hvem enn som allerede er matskribentkategorisert forblir det. EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 19:08 (CEST)

@Annelingua: Jeg har nå tatt artiklene som var på enwiki, men jeg kan dobbeltsjekke andre prosjekter, også, så lenge de har en kategori for kokebokforfattere. Jeg gikk manuelt gjennom de ~55 artiklene som ikke var merket fra enwiki ved å bruke HotCat (kjempenyttig når man dealer med kategorier), men jeg kunne nok også ha gått til de spesifikke landskategoriene og henta derfra istedenfor. EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 20:11 (CEST)

Ahaaa - jeg hadde jo aktivert HotCat fra før, men har ikke skjønt at jeg kan bruke det (eller hvordan). Det der må jeg sette meg bedre inn i. Men så ser jeg at kokebokforfatterkategoriene har fått flere innbyggere, ja - flott! Da skal jeg gå inn og lage noen underkategorier for dansker og andre pr. nå udekkede nasjonaliteter. Og så se om det du har gjort, og det jeg har skjønt mer av nå, kan brukes som grunnlag for å hurtigbehandle de norske matskribentene også. Tusen takk for bistand, @EdoAug! Annelingua (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 23:49 (CEST)

Det er bare å si ifra, så gjør jeg det samme igjen! Jeg kan også skrive ned og/eller filme en helt spesifikk veiledning for hvordan jeg gjorde det, om du heller vil forsøke å gå igjennom petscan og AWB selv. HotCat er for øvrig kjempenyttig, men det tok litt før jeg helt forstod det også. EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 23:52 (CEST)

Supert! Lurer på man kan skremme opp noen kandidater fra fransk, dansk, svensk Wikipedia, tilsvarende som fra enwiki? Paul Bocuse må jo være et godt eksempel på en mann vi også har artikkel om ... men i vår artikkel står det ingenting om mannens kokebokutgivelser. (Enn si om noen matskribentidentitet.) På frwiki er kategoriene her: https://fr.wikipedia.org/wiki/Cat%C3%A9gorie:Auteur_de_livre_de_recettes_de_cuisine og her: https://fr.wikipedia.org/wiki/Cat%C3%A9gorie:Auteur_fran%C3%A7ais_de_livre_de_recettes_de_cuisine. Meeeen det er forresten så få biografier som vil være aktuelle for nowiki-inklusjon, ser jeg nå, at du trenger ikke å sette opp et søk på det, jeg kan ta dem manuelt. Men hvis du kunne sjekke svwiki og dawiki? Og så lærer jeg gjerne mer om hvordan jeg kan ta det selv teknisk, men kanskje vente litt med det? Jeg tror jeg må ha et nytt prosjekt å applisere lærdommen på, p.t. tror jeg ikke ny tech-lærdom vil la seg skrive inn i feriemodus-hjernen. :) Annelingua (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 00:07 (CEST)

Det var bare Delia Smith og Paul Bocuse som dukket opp fra fransk. Skal ta en titt på de skandinaviske! EdoAug (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 00:11 (CEST)

OK! Da har jeg gått igjennom dansk, svensk, tysk, tsjekkisk og finsk, og tror jeg har funnet det som antageligvis finnes på andre prosjekter. EdoAug (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 00:30 (CEST)

Glimrende! Stort tack! :) Annelingua (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 01:21 (CEST)

Kategori:Russiske demokratiaktivister

Ny kategori Kategori:Russiske demokratiaktivister. Jeg er litt skeptisk slik den brukes per nå og mulig snev av POV? Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2024 kl. 12:43 (CEST)

Problemstillingen er bredere; hele Kategori:Demokratiaktivister med alle underkategoriene er opprettet den siste uka. M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 13:06 (CEST)

Denne bidragsyteren har gjort mye av jobben og er blokkert: Spesial:Bidrag/2402:7500:4E6:1943:FF98:8119:DC0F:AEF5 Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2024 kl. 13:33 (CEST)

Se også kategoritreet Menneskerettighetsaktivister https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Menneskerettighetsaktivister_etter_nasjonalitet; går ikke menneskerettigheter og demokrati på en måte hånd i hånd når vi snakker om aktivister/dissidenter i undertrykkende regimer? (Jeg er klar over at det kan hevdes at det kan finnes opplyste enevelder som ikke bryter med menneskerettighetene men slår hardt ned på personer som krever demokrati, men da siterer jeg https://undervisning.stortinget.no/no/demokrati/demokrati-og-menneskerettigheter/: "Flere av menneskerettighetene omtales som politiske rettigheter. Dette gjelder blant annet stemmerett, ytringsfrihet, og organisasjonsfrihet. Respekt for disse er helt nødvendige for at land skal regnes som demokratiske.") Annelingua (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 15:20 (CEST)

Det er også rart å kategorisere vanlige politikere som politiske aktivister. Dessuten bør det fremgå klart av artikkel og kilder at kategorien passer. Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2024 kl. 16:50 (CEST)

Se Brukerdiskusjon:12u#Kategori:Vietnamesiske menneskerettighetsaktivister (merk: sjikane fra IP til brukeren A09 er fjernet og skjult fra revisjonshistorikken) og w:en:WP:LTA/KAGE. Jeg har blokkert IP-en lokalt, og den er blokkert globalt for en kort periode. Det ble også gjort redigeringer fra en fersk brukerkonto: PeterPhan0823, denne er nå blokkert globalt etter jeg la inn steward request.

Dere må gjerne reversere alt som både IP (Spesial:Bidrag/2402:7500:4E6:1943:B346:4F20:19BB:868F/64) – og bruker (Spesial:Bidrag/PeterPhan0823) har gjort, om det er det mest korrekte. Evt. tomme kategorier som blir stående igjen HS-merkes som normalt.

Redigert: Her er det nok ikke bare et snev av POV heller… ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. jul. 2024 kl. 22:17 (CEST)

"Ingen" i infoboks

Hvordan hindres at det står "ingen" i infoboksen når det mangler opplysning på WD? Feks produsent for Rivers of Babylon. Burde bare utelate feltet når info mangler. Hilsen Erik d.y. 4. jul. 2024 kl. 10:50 (CEST)

Byttet uthenting i infoboksen til WikidataListe som ikke skriver «ingen» men utelater den verdien. Hvis det er viktig at det står ingen så lar det seg fortsatt legges inn direkte i artikkelene hvor det er viktig. Eventuelt kan min endring i infoboksmalen tilbakestilles. Haros (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 12:07 (CEST)

Takker! Hilsen Erik d.y. 4. jul. 2024 kl. 18:01 (CEST)

Oversettelse fra gresk til norsk

Hei! Er det noen her som kan oversette paragrafene 31 og 38 til norsk? Den greske forfatningen av 1973 På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 11:56 (CEST)

Artikkel 31: Sammen med Presidenten velges for samme valgperiode også Republikkens Visepresident, utpekt som kandidat av den samme.

Artikkel 38: Republikkens Visepresident bistår Presidenten i utøvelsen av den utøvende makt, vikarierer for denne i tilfelle av sykdom eller reise, i henhold til det særskilt ved presidensielt dekret definerte, og overtar presidentskapet inntil valgperiodens utløp i tilfelle av Presidentens fratredelse eller død.

Dette bør være omtrentlig meningsinnholdet, så kan kanskje Bruker:Trygve W Nodeland pusse på det juridiske språket. Mvh. --2A02:587:C491:C000:BDA0:8C10:1E56:D7B0 6. jul. 2024 kl. 20:01 (CEST)

Forbilledlig kansellispråk! Jeg ville kanskje trodd at det dreide seg om et samtidig valg av visepresidenten. Det er vel ikke noe noen gjør sammen med presidenten. Noe klarere kanskje også: "i henhold til det som er definert i et dekret fra presidenten". (Jeg har ikke konsultert grunnteksten.) Så ville jeg nok valgt små bokstaver på både presidenter og republikken. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jul. 2024 kl. 11:50 (CEST)

Takk for kompliment og utbedringer. Når det gjelder sammen/samtidig forstår jeg det som at visepresidenten er et "påheng" på samme måte som tilsvarende i USA, og ikke en som kan velges uavhengig av presidenten. Det er sikkert språklig greit uansett med "samtidig", men forsøkte å tydeliggjøre at det ikke var to samtidige men adskilte valg (i motsetning til f.eks. norsk fylkes- og kommunevalg). Det med dekretet er jeg også noe usikker på, altså om det siktes til et bestemt dekret, f.eks. dette, eller om det menes generelt ethvert allerede eksisterende eller fremtidig presidensielt dekret. Jeg tolket det som det siste. Bruk av stor bokstav overtok jeg direkte fra originalen, men enig i at det ser litt oppstyltet ut. En siste ting jeg ikke var helt fornøyd med var formuleringen «utøvelsen av den utøvende makt». Det er ikke samme rot på gresk i ordene jeg har oversatt henholdsvis «utøvelsen» og «utøvende», og jeg ville helst ha unngått redundansen på norsk, men jeg fant ikke et annet egnet ord (det er vel den første som eventuelt bør endres, da «utøvende makt» er et innarbeidet uttrykk). Tar gjerne imot forslag her. --2A02:587:C491:C000:4944:BAE0:7C27:7409 8. jul. 2024 kl. 18:13 (CEST)

Hei! Tusen takk. Et tips: Praktisering av den utøvende makten? Det var kjempefint. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 7. jul 2024 kl. 08:29 (CEST)

Ja, det kan være en mulighet. Hvis det er til noen hjelp, ville jeg på engelsk nok ha brukt «exercise of the executive». --2A02:587:C491:C000:815:7062:2D92:EBC3 9. jul. 2024 kl. 20:12 (CEST)

Oppføring av NRK Program

Ved lansering av tv dokumentaren Ingen elsker bamsegutt, ledet av Tore Strømøy, ble den liggende en stund offentlig tilgjengelig, før NRK valgte å trekke tilbake disse episodene om Bamsegutt, bosatt på filippinene, med håp om tilbakereise til Norge. Jeg bringer det til diskusjon om Strømøys program kanskje behøver en artikkel.

For andre NRK-dokumentar programmer (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu) har en valgt å skrive om. Bamsegutt hadde færre episoder, i formatet av en mini-serie.
Netopp fordi NRK har avpublisert den fra sin nettspiller, er det noe vanskelig å innhente kilder Mathias Ahoy! (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 13:47 (CEST)

Selve sidene hvor episodene lå er fortsatt tilgjengelige hos NRK, det er innholdet som er avpublisert: https://tv.nrk.no/serie/ingen-elsker-bamsegutt Derfor finner man info om antall episoder, episodedetaljer, varighet, medvirkende osv. Serien var kontroversiell, behandlet hos PFU og ble bredt omtalt i medier. Det bør derfor ikke være vanskelig å finne kilder for å skrive en artikkel. Det er ikke behov for resymé av hver episode, ergo ikke nødvendig å ha sett serien, eller å strømme den fra steder den er ulovlig opplastet (jeg kommer ikke til å lenke til disse eller skrive hvor jeg fant lenker, de er enkle nok å finne som de er).

En artikkel om serien bør vi ha, men den må skrives med forsiktighet, da den omhandler levende personer som har vært i en vanskelig situasjon. Det var vel også en eldre domfellelse om jeg husker rett. Granfoss har stilt opp i intervju i flere aviser etter han flyttet tilbake til Norge, dvs. han har frivillig latt seg eksponere i media også etter serien ble sendt og senere avpublisert. Les: flere aviskilder, og ingen grunn for "skjerming". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 14:05 (CEST)

Nettstedet «Norges kirker» nede

En nyhet for folk som befatter seg med kirkestoff: Nettversjonen av Norges kirker er p.t. ute av drift med en melding om at det skyldes manglende finansiering. Jeg har ikke funnet noe mer om saken på nettet; hvis noen vet noe mer, ville det være interessant å høre. Vi har naturligvis særdeles mange lenker til «Norges kirker», og det kan sikkert være lurt å avvente litt før vi eventuelt gjør noe med dem. Vinguru (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 15:44 (CEST)

Vinguru, er ikke norske-kirker.net ditt nettsted, da? Jeg husker at Origo ble lagt ned, og at en hel del nyttig informasjon ble borte da. Så det private initiativet til å videreføre og bygge ut videre en del av stoffet fra Origo på plattformen norske-kirker.net, var prisverdig! Nå eksisterer jo ellers kirkesok.no, som driftes av KA. (Se Om kirkesok: https://kirkesok.no/page/6FAMIWvj0Ia6cwesgUw2Ee). Mvh Annelingua (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 19:54 (CEST)

@Annelingua: Dette gjelder Riksantikvarens/NIKUs «Norges kirker», men ja, norske-kirker.net er mitt, og også jeg trenger kilder. En slik kan være bokversjonen av «Norges kirker» på Bokhylla, men nettversjonen er lettere å lese, og man kan lenke rett til bilder. Selv om noe av stoffet nødvendigvis er foreldet, og det åpenbart ikke har vært ressurser til å ajouføre det gamle stoffet, virker den nåværende krisen mer akutt. Det hadde vært interessant å vite mer om bakgrunnen og finansieringen. Får NIKU midler til dette via Riksantikvaren, og er alle budsjettmidler øremerket, eller har de nedprioritert for å gjennomføre andre prosjekter? Jeg har prøvd å søke på NIKUs Facebook-side (der det legges ut ting stadig vekk), men har ikke funnet stoff om problemstillingen. Vinguru (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 18:09 (CEST)

Beklager sammenblandingen, @Vinguru! Jeg oppfattet at det var det opprinnelige Origo-innholdet det var snakk om (igjen) at var blitt utilgjengelig. Det falt meg ikke inn at en instans med penger fra statsbudsjettet hadde tatt budsjettforhandlingene ut i det offentlige rom ... Men jeg er jo prinsipielt enig med dem som mener at det bevilges for lite til kulturhistoriske formål, og dette kan jo sies å høre hjemme i den bolken. Du har sikkert også gjort søk i statsbudsjettet for å se om det står noe om driften av nettstedet der - jeg har ikke klart å finne noe, jeg heller. Men siden NIKU-nettstedet er nede, blir det vanskelig å sammenligne med kirkesok.no. Er det mulig å kort oppsummere hva som skiller de to? Jeg testet å søke opp Hobøl kirke på kirkesok.no: https://kirkesok.no/kirke/013800101 - og ser at informasjonen der er basert på Håkon og Sigrid Christies bokverk Norges kirker. Hva mistet vi da NIKU tok sine nettsider ned? Annelingua (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 20:32 (CEST)

Vi mistet nettversjonen av bokverket samt de oppslagene som er skrevet etter bokpubliseringen, og som bare var å finne på nettet. Bokverket er fortsatt å finne på Bokhylla. Forhåpentligvis bare midlertidig, men som du sier: Det er uvanlig å observere budsjettforhandlinger på dette viset. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 20:41 (CEST)

Norske biland og områder med særstatus

Et sentralt Norge-tema er Norske biland og områder med særstatus. Men så begynte jeg å lese og stusset. Her er Dronning Maud Land, Svalbard og Finnmark puttet i samme boks. Har Finnmark "særstatus"? Tja. Det er litt lavere skatt og avgift samt nedskriving av studielån, men slike rent økonomiske tiltak har såvidt jeg vet i perioder også blitt brukt i andre deler av landet. Folkerettslig har ikke Finnmark særstatus slik Svalbard, Bouvetøya og Dronning Maud land har. Det er ikke noen kilder som definerer "særstatus". Legger dette her på Torget så flere skarpe øyne kan se på saken. Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2024 kl. 10:41 (CEST)

Det er helt åpenbart en feil. Finnmark fylke har ingen særstatus i juridisk forstand, på linje med Svalbard. Norsk overhøyhet gjelder! Men noen av innbyggerne der, blant annet arbeidstakere og skattytere har enkelte fordeler i forhold til andre. Behandlingen av disse reglene er åpenbart malplassert i artikkelen. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 11:08 (CEST)

Takk! Ja det var min hunch også. Jeg tror denne artikkelen må omarbeides en del og tilføyes kilder som preiserer begreper som særstatus. Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2024 kl. 11:18 (CEST)

Det er litt rotete. Denne artikkelen er koblet til svensk Danmark-Norges kolonier og engelsk , begge deler noe upresist. Om ingen protesterer omarbeider jeg artikkelen i tråd med som ser ut til å være korrekt. Svalbard og Jan Mayen er del av kongeriket. Hilsen Erik d.y. 6. jul. 2024 kl. 12:29 (CEST)

Fikset Hilsen Erik d.y. 6. jul. 2024 kl. 14:53 (CEST)

Infoboks valg - overstyring av opplyst valgdeltakelse

I artikkelen om Europaparlamentsvalget 2014 fremkommer det i infoboksen tallet 42,54 % for valgdeltakelsen, mens Europaparlamentet selv opplyser at 42,61 av de stemmeberettigede deltok. Tallet i infoboksen hentes fra Wikidata, og fremkommer som en utregning av innlagte tall for stemmeberettigede og avlagte stemmer. Jeg har altså intet tall i WD som jeg kan nulle ut og vise er feil, med henvisning til EP's egne tall. Problemet i artikkelen er at jeg tilsynelatende heller ikke kan overstyre tallet for valgdeltakelse i selve infoboksen. Er det mulig å endre på? Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 14:14 (CEST)

Det ville vel dessuten være en fordel å ha god kilde for valgdeltakelse i %, ikke bare en utregning (selv den kan være triviell og derfor ikke OR). Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2024 kl. 14:35 (CEST)

Helt enig i at vi må ha en kilde. Og som du skjønner er det derfor jeg spør. I WD er det nok kilder for hver enkelt faktor i utregningen, men selvsagt ikke for selve utregningen. Og det skjærer det seg altså, for parlamentet selv opplyser i hvert fall andre tall enn det våre servere klarer å få til! Det er ikke nøye for meg om det ene eller det andre er "riktig", bare at desimalene blir verifisert! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 15:30 (CEST)

Jeg veit ikke særlig mye om EP-valg, men tilsvarende avvik har jeg sett ved norske valg. Muligens har det med definisjonen av avlagte stemmer å gjøre. Skal blanke eller forkasta stemmer regnes med? Jeg synes det er uheldig at infoboksene gjør slike utregninger uten at det er transparent hvordan talla framkommer. Hilsen GAD (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 17:34 (CEST)

Blanke og forkastede stemmer skal regnes med i valgdeltagelsen, ja. Erik F. 8. jul. 2024 kl. 00:44 (CEST)

På valgresultater.no oppgis følgende for heile landet ved kommunevalget 2023: Antall stemmeberettigede: 4341850; Fremmøteprosent 62,4; Opptalte stemmesedler: 2699900. Prosenten stemmer ikke med de to oppgitte talla. Enkel divisjon gir 62,18 %. Fremmøteprosent oppgis på nettstedet som «Andel av de stemmeberettigede som har stemt». Kan avviket skyldes at noen har møtt opp og blitt kryssa i manntallet, men uten å avgi stemme? Kunne være logisk i gamle dager når en kryssa i manntall før en gikk inn i avlukket, men nå skjer jo kryssing og fysisk putting av stemmeseddel samtidig. Kanskje skyldes avviket at det er to valg samtidig, og en del stemmer nok ikke ved begge. Uansett best å bruke offisielle tall (og begreper) og ikke la infoboks regne på egen hånd. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 12:27 (CEST)

Men ikke sjelden stemmer infoboksen med de offisielle tallene, som jeg alltid viser til. Da er det bekvemt og pedagogisk "pent" å bruke boksen, synes jeg. Det er når tallene ikke stemmer at jeg får behov for å overstyre boksen, men det klarer jeg ikke her. Kanskje har jeg ikke fylt ut mange nok rubrikker i boksen? Det må jeg prøve, det hender de reagerer litt lunefullt slik. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 12:50 (CEST)

Jan Erik Vold nominert til anbefalt artikkel

Artikkelen om Jan Erik Vold er nå nominert til anbefalt artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Jan Erik Vold

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

- Karamellpudding er digg (🍮) 9. jul. 2024 kl. 08:34 (CEST)

Kursiv og fremmedspråklige ord

Hei hei! Jeg tror jeg har spurt om noe lignende før, men klarer ikke helt å finne tråden igjen, så jeg spør på nytt! 😅

I flere tilfeller innen spesielt videospill, kommer jeg over begreper som ikke har en etablert, norsk oversettelse, som f.eks. battle pass og speedrunning. I henhold til stilmanualen, forstår jeg at det er to mulige formateringer for fremmespråklige ord:

• «Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk [kursiveres] første gang de brukes»
• «Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk [(ikke i ordboka) skal alltid kursiveres].»

I de to nevnte artiklene har jeg valgt å bruke første framgangsmåte, altså å kursivere kun første gang (og artikkeltittel), ettersom disse er engelske begreper som er spesielt brukt innen et område. Er dette det riktige, eller burde jeg ha brukt siste punkt? Eller kanskje ingen kursivering i det hele tatt? Jeg mener dette bør klargjøres i stilmanualen, med mindre jeg har fullstendig oversett noe – derfor spør jeg her! EdoAug (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:03 (CEST)

Jeg har tenkt meg at kursiveringen som hovedregel skal være kun første gang, også i det siste tilfellet, selv om det ikke står uttrykkelig. Man kan skrive: «Peder Ås ble påsått å være en sniktrønder, men Peder forsvarte seg med at hele slekten var fra Mandal så noen sniktrønder hadde han i hvert fall ikke bruk for å være!» Dersom man kursiverer i begge omganger, blir det kanskje litt anmassende? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:22 (CEST)

Enig i at det er litt mas å kursivere begge. Jeg liker at større verk konsekvent kursiveres, men for regelmessige ord blir det litt tungt. EdoAug (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:26 (CEST)

Dark mode for everyone coming soon!

Hi everyone, for the past year, the Web team at the Wikimedia Foundation has been working on dark mode. This work is part of the Accessibility for Reading initiative that introduces changes to the Vector 2022 and Minerva skins. It improves readability, and allows everyone, both logged-out and logged-in users, to customize reading-focused settings.

Since early this year, dark mode has been available as a beta feature on both the mobile and the desktop website. We have been collaborating with template editors and other technical contributors to prepare wikis for this feature. This work included fixing templates and ensuring that many pages can appear with dark mode without any accessibility issues. We would like to express immense gratitude to everyone involved in this. Because so much has been done, next week, we will be releasing the feature to all Wikipedias!

Deployment configuration and timeline

• Tier 1 and 2 Wikipedias (including Norwegian bokmål): wikis where the number of issues in dark mode when compared to light mode is not significant. These wikis will receive dark mode for both logged-in and logged-out users. Some small issues might still exist within templates, though. We will be adding ways to report these issues so that we can continue fixing templates together with editors.
• Tier 3 Wikipedias: wikis where the number of issues in dark mode when compared to light mode is significant. These wikis will only receive dark mode for logged-in users. We would like to make dark mode available to all users. However, some wikis still require work from communities to adapt templates. Similar to the group above, these wikis will also receive a link for reporting issues that will help identify remaining issues.
• Week of July 1: mobile website (Minerva skin) on the Tier 1 Wikipedias
• Week of July 15: desktop website (Vector 2022 skin) on all Wikipedias; mobile website: logged-in and logged-out on the Tier 2 Wikipedias, logged-in only on the Tier 3 Wikipedias

How to turn on dark mode

The feature will appear in the Appearance menu alongside the options for text and width. Depending on compatibility and technical architecture, some pages might not be available in dark mode. For these pages, a notice will appear in the menu providing more information.

How to make dark mode even better!

If you would like to help to make more pages dark-mode friendly, go to our previous message and see the section "What we would like you to do (template editors, interface admins, technical editors)".

Thank you everyone. We're looking forward to your questions, opinions, and comments! SGrabarczuk (WMF) (diskusjon) 10. jul. 2024 kl. 04:00 (CEST)

Tønsberg nominert til anbefalt artikkel

Artikkelen om Tønsberg er nå nominert til anbefalt artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Tønsberg

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

- Karamellpudding er digg (🍮) 10. jul. 2024 kl. 07:06 (CEST)

The Kremlin is rewriting Wikipedia

Oppslag i The Economist:

But it was only in late 2023, with the appearance of glitzy ads across Moscow, that a serious plan to replace it became clear. RuWiki, as the censors’ project is known, is mostly a straightforward copy of Wikipedia. But the most sensitive moments of history have been left out or rewritten. The Kremlin’s ideologues hope that millions of Russians will now embrace these new versions as the truth.

RuWiki:

The project is led by Vladimir Medeyko, who was formerly involved with the Russian Wikipedia project and a director of Wikimedia Russia. Medeyko reportedly created the project as an alternative to the Russian Wikipedia, which would be more friendly to the Russian government.

Altså en Putin-vennlig variant av WP. Hilsen Erik d.y. 12. jul. 2024 kl. 22:02 (CEST)

Vi får lure oss inn og poste en og annen --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 09:25 (CEST)

Infoboks valg - rubrikk for andel av forsamling

I artikkelen Europæisk Frihed og Direkte Demokrati vises nå denne gruppens korrekte antall medlemmer av Europaparlamentet i det åttende valgperioden. Det oppnås ved å skrive inn korrekt antall artikkelens WD-element. For å erstatte spørsmålet når? som da kommer opp, går jeg inn og fyller ut vedkommende parlamentsperiode (P2937). Men fortsatt er telleren i brøken som vises i infoboksen feil. Den viser 705 som er tallet for inneværende parlamentsperiode inntil det nye parlamentet blir konstituert 16. juli i år med 720 medlemmer. I åttende parlamentsperiode var imidlertid EP satt med 751 medlemmer. Hvordan får jeg det inn i denne infoboksen - via Wikidata? Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 09:58 (CEST)

Ifølge Europaparlamentet (Q8889) var det tallet (antall representanter (P1342)) fra 1. februar 2020 nede på 705, hvilket er nyeste starttall og foretrukket. Antar det skyldes Brexit. Om noen dager (16. juli) vil det tallet nok bli endret til 720 fordi fra da til 1. juli 2029 er det det som er antallet. Noen vil sikkert endre hva som er foretrukket på det tidspunktet. Vet ikke om dette er til hjelp? Haros (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 10:28 (CEST)

Nei, denne gangen ei! Antallet medlemmer av Europaparlamentet har endret seg med årene, mest som følge av nye medlemsland, men siste gang Brexit, det er korrekt. Når Europaparlamentet konstitueres 16. juli, vil det bli tallet på 720 som blir foretrukket. Men da vil det endre seg i infoboksen for den historiske og nedlagte politiske gruppen også, enda den vitterlig var del av et parlament på 751 medlemmer. Jeg tror jeg kan gjøre det manuelt, men det virker ikke like elegant som jeg gjerne ville gjort det! Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 10:42 (CEST)