Latin
«Jeg kan latin! Jeg er latin... eller var det latina?»
- Shakira om Latin
«Mensa rotunda sa lille Marius og døde»
«I was recently on a tour to Latin America, and the only regret I have was that I didn´t study Latin in school so I could talk with those people»
«Det var de som passer på mine skolisser.»
- Carl I. Hagen om meningen av ordet Cicero
Latin er nok mest kjent som et språk, men egentlig kommer latin fra steinalderen når folk flest slo hverandre i hodet med klubber og kalte det, morous-vondtius-merius. Latin er en måte man kan ramse opp bruksområder og egenskaper ved en gjenstand, en person eller noe annet.
Historikk[rediger]
Et tidligere bi-bruksområde for latinsk språk, historie og litteratur antas også å ha vært i det gamle Roma. Der brukte oratorer som Marcus Tullius Cicero, despoter som Gaius Julius Cæsar og galliske paramilitære ledere som Asterix, Obelix og Idefix dette språket som medium for mellomumennskelig kommunikasjon. De eldste nedtegnelsene av latinsk språk slik vi kjenner det idag stammer imidlertid fra en urgammel, snart antatt utdødd sivilisasjon i den heller vestre delen av Norge. Det germanske SS-forskere kaller "die Bergenser-Schriften" stammer trolig fra traktene rundt Ytre Arna og sies å være en ukjent forfatters akking og veing over været, kvinnene, idretten og det meste annet:
"But in futurum velle ego dennus cityus fyttigrisi styggi med-terrus-jevnere.
Kvinnae et Brannae -sportuslagus- er preteritum, avdanketis, og nullus godti est
noengangorum ab dennum cityuum kommet. Pfuiius! - Ego spytteo in dissem cityuum!"
- Autor in cognito sum.
Eksempler på bruken av latin[rediger]
- Chuck Norris = Storius-fantastiskus-bedrennaltius
- Lars Monsen = Sterkius-storius-villmarktypeius
- MacGyver = Lurius-lommeknivius
- Katt = sovius-pelsius-klorius
- Hund = bjeffius-rarius
- Norge = langtius-magnetius
- sofagris = Latius-fetius-stinkius
- Elev (sett fra lærer synspunkt) = undertryktius-nullverdtius-slavius
- Lærer (sett fra lærer synspunkt) = Hærskerius-slavehandlerius-herreoveraltius
- skole = langtråkius-kjedligus-tullius
- Snegle = Sprettius-raskius-hoppeius
- Ekorn = litenius-selvmordsbomberius
- Do = Dolucus-Urinus-Avføricus
- Georg W Bush = Maktius-Monkeyius
- Paris Hilton = Smartius-Blondenius
- Elvis Presley = Uutholdeligus fælum bråkarius
- Ismannen = Ikkesepåhamius dus blirum tankeløsus
- Kakemonster = Mååååååååhus haum Cookiucius
- Gud = Storus fyrus somskaptealticum
Formlære/bøying og hard tøying[rediger]
På norsk, engelsk, fransk og andre homospråk bennytter man seg i hovedsak av posisjoner, preposisjoner og en ukristelig mengde perifrastiske verbformer. Slike uttrykksmåter tar mye plass, og forskere er jevnt over enige om at dette er en uheldig utvikling og at den snart må stanses, koste hva "det" koste vil. Men på latin kan et ord bøyes på ufattelig mange måter, og derfor inneholde en mengde informasjon, langt mer enn det lengden på ordet egentlig skulle tilsi. For eksempel heter det ikke "ego sum" ("jeg er"), men bare "sum", fordi man på selve ordet ser hvilken person, tid og hvilken modus det er. I tillegg kommer et helt hav av kasus, blant andre: vokativ, dativ, sniffelimitiv og sumo-detektiv. De gamle latinerne visste å utnytte dette systemet svært godt. og ut ifra ett ord kunne man trikse (og miksje, ja) et opprinnelig ord, til det får tilnærmelsesvis uendelig mange betydninger:
- homoe - Subst., av "homo" (menneske) - liten, stakkarslig mann med antihetrofile trekk, med en sterk forakt for alt grønt
- distraxoli - Verb, av "distrahere" (dra til forskjellige kanter) - "Slutt å dra meg i skjegget, ellers bereder jeg død for deg og dine!"
- sonossut - Subst., av "sonor" (lyd, bråk) - lyden av slavebarn som deiser hardt i fjellveggen etter at de er kastet av ryggen til tunsauen
- egus - Pron., av "ego" (jeg) - Jeg, etter at jeg har vært i krig og utryddet mer enn to folkeslag, hvorav ett bestod av bare kvinner
- spiritei - Subst., av "spiritus" (ånd; pust) - Ånden som går
- spiritittiis - Subst., av "spiritus" (ånd; pust) - Ånden som overgår
- spiritittiisimus - Subst., av "spiritus" (ånd; pust) - Ånden som overgår den ånd-overgående ånd.
- nunulliio - Adj., av "nonnullus" (mange; noen) - Noen, ut av en mengde som sier "Haha"
- nonnulliiosusae - Adj., av "nonnullus" (mange; noen) - Noen, ut av en rappkjefta mengde kjerringer som føder eselunger under en skjegget grangrein i det sørlige Hellas på skuddårdsdagen i februer under solformørkelse mens månen står i senit og hytta står i le under den semikongelige beskyttelse av kvestor C. Titus Dollabella XXXII.
- Monsenjus (Forsterkerbøyd av Lars Monsen) - Sint Lars Monsen.
- Monsenjarius (Enda mer forsterkerbøyd Lars Monsen) - Enda sintere Lars Monsen.
- Monsenjaritallus (Kjempemye forsterkerbøyd Lars Monsen) - Kjempesint Lars Monsen.
- Monsenjaritalliovernaturligyverknusifullidrepiallimodusiusius (Lars Monsen forsterkerbøyd så mye at substantivet knakk) - Lars Monsen så sint at han brøler så alle fjellene bøyer seg og havet oversvømmer kina og Macgyvers gaffateip revner og Chuck Norris får knallrødt hår og enda mer fregner og Jack Bauer gråter fordi terroristene i kina er druknet så han ikke har noen igjen og så mye at Gud blir bekymret for at verden skal forgå og hvert eneste menneske på jorda skjelver av skrekk, til og med Fantomet og Ismannen
Norske ord fra latin[rediger]
Noen norske ord som er tatt fra latin er:
- Sus og dus