føydalisme
Bildet viser hvordan folk i føydalsamfunnet forholder seg til hverandre. Det er flest mennesker i det nederste laget med bønder og tjenere. Over dem er soldater og riddere, og over dem igjen kongens vasaller. Helt øverst sitter kongen som bestemmer over alle under seg.
Føydalsamfunn var en organisering av samfunnet som utviklet seg i Europa i tidlig middelalder. Det gikk ut på at bønder ikke eide egen jord, men jobbet på store gårder. De som eide gårdene ga bøndene beskyttelse mot at de jobbet for dem. Hvis de som eide de store gårdene hadde fått noe av jorda av kongen, måtte de til gjengjeld støtte kongen i krig.
Føydalsamfunnet var et system der kongen var på toppen og bøndene på bunnen. Dette kalles et hierarki.
Føydalsamfunnet oppstod i en periode med mye vold og utrygghet i Europa. Folk bodde i små lokale samfunn. De ble ofte angrepet av folk fra andre steder, blant annet vikinger.
Organisering og orden i samfunnet ga beskyttelse og trygghet.
Kongen ga eller lånte bort jord til folk han kjente og stolte på. Disse ble kalt aristokrater. Kongen og aristokraten lagde en personlig avtale. I avtalen lovte aristokraten å være lojal og støtte kongen, blant annet i krig. Kongen lovte å beskytte aristokraten og gi ham ressurser. Etter avtalen var kongen herre og aristokraten vasall.
Kongen holdt det han lovte ved å låne bort jord til vasallen. Vasallen bestemte over jorda og tjente penger på at andre dyrket den. Ordningen med vasallavtaler og tildeling av jord, kalles føydalisme.
Jordområdene kongen lånte bort ble kalt len, og den som bestemte over et len ble kalt lensherre.
Lensherrene som hadde store len, kunne dele dem opp i mindre deler og gi dem videre til menn som da ble vasaller til lensherren. De som fikk de mindre delene bestemte over jorda, men måtte støtte lensherrene på samme måte som lensherrene måtte støtte kongen.
Jorda kunne deles i mindre deler i flere runder. For hver runde måtte de som fikk bestemme over jorda, si ja til å støtte den de fikk jord av. Slik ble det et system med at de som fikk mindre deler jord var vasaller for noen, helt opp til lensherrene som var vasaller for kongen.
Både bøndene som jobbet med å dyrke jorda og alle vasallene måtte stille opp hvis det ble krig. Slik bygde samfunnet opp en hær.
Føydalsamfunnet var hierarkisk. Det vil si at folk var plassert over eller under hverandre. Noen hadde mer makt og rettigheter enn andre.
Kongen eller keiseren hadde aller mest makt. Under ham fulgte de tre hovedgruppene:
Bønder var lavest i hierarkiet. De måtte jobbe på vasallenes jord for å få mat og et sted å bo. De var ikke slaver, men de var heller ikke helt frie. Lensherren kunne blant bestemme hvor bøndene skulle bo og hvem de kunne gifte seg med. Til gjengjeld fikk de beskyttelse mot angrep utenfra.
Norge ble aldri et føydalsamfunn i middelalderen. En av grunnene til det er at i Norge var bøndene frie, og mange av dem eide dessuten jord. Forholdet mellom kongen og aristokratiet i Norge, kalt hirden, var derimot føydalt.
