§ 1.^​1

Offentlig forevisning av kinematografbilleder maa ikke finde sted uten tilladelse av kommunestyret eller av formandskapet eller av den, som formandskapet i henhold til § 2 dertil maatte bemyndige.

§ 2.

Hvor der ikke er truffet bestemmelse efter § 3, sidste led, gives tilladelsen av formandskapet, efterat politiet har hat anledning til at uttale sig. Det bør negte tilladelse, dersom det finder, at ansøkeren ikke gir tilstrækkelig betryggelse mot misbruk,^​1 eller at antallet av kinematografteatre, dersom tilladelsen blev git, vilde komme til at staa i misforhold til distriktets folkemængde eller forhold forresten.

Der skal betinges en avgift til kommunekassen, beregnet procentvis av bruttoindtægten av forestillingene.

Hvor der ikke er istandbragt vedtægt efter § 3, første ledd, fastsætter formandskapet avgiftens størrelse og likesaa de ordens- og sikkerhetsregler, som findes nødvendige.

Hvor formandskapet paa grund av forholdene finder det ønskelig, kan det bestemme, at den ret og de pligter, som i denne paragraf er tillagt formandskapet, overføres til stedets politi i den utstrækning, som maatte findes hensigtsmæssig.

§ 3.

Gjennem vedtægt, stadfæstet av Kongen,^​1 kan kommunestyret træffe bestemmelse om ordens- og sikkerhetsregler^​2 ved kinematografforestillinger, om størrelsen av den avgift, som er nævnt i § 2, og om en begrænsning av det antal kinematografteatre, som der skal kunne gives tilladelse til at drive inden kommunen.

I vedtægten kan det bestemmes, at adgangen til at forevise kinematografbilleder offentlig inden kommunen skal være betinget av kommunestyrets tilladelse.^​3

§ 4.

Tilladelse kan gives for indtil tre aar ad gangen. Tilladelser, som er git av politiet før denne lovs ikrafttræden, bortfalder to aar efter denne.

Tilladelsen kan av kommunestyret tages tilbake, hvis dette med 2/3 flertal finder, at indehaveren misbruker tilladelsen. Den kan ikke overdrages eller bortleies.

§ 5.^​1

Offentlig forevisning av kinematografbilleder må bare finne sted i lokaler som på forhånd er godkjent av politiet. På de steder hvor lov om bygningsvesenet^​2 og lov om brannvesenet^​3 gjelder, skal politiet tillike påse at den nødvendige godkjennelse av bygningsråd og brannstyre foreligger.

Departementet gir forskrifter for innredning og bruk av lokaler til offentlig forevisning av kinematografbilleder. I den utstrekning det ansees påkrevd, kan forskriftene også gjøres gjeldende for forevisning av kinematografbilleder i skoler, foreninger, private sammenkomster, i prøveøyemed m.v.

Offentlig forevisning av kinematografbilleder kan bare skje ved maskinist som har erklæring fra politiet om edruelighet og god vandel ellers. Nærmere bestemmelser herom gis av departementet, som også kan bestemme at såvel offentlig som annen forevisning av kinematografbilleder med lett antennelig film bare kan skje ved maskinist som er godkjent etter regler fastsatt av departementet.

Departementet gir forskrifter for oppbevaring og behandling av lett antennelig film.

Departementet kan forby innførsel og produksjon av bestemte typer lett antennelig film og kan likeledes forby bruk av disse til forevisning av kinematografbilleder.

Departementet eller den dette bemyndiger, fastsetter hva som forstås med lett antennelig film.

Det er forbudt å selge eller holde til salgs kinomaskiner som ikke er godkjent av departementet eller den dette bemyndiger.

§ 6.

Kinematografbilleder maa ikke forevises offentlig, uten at de er godkjendt efter §§ 7-8.^​1 Dette gjælder dog ikke billeder, som gjengir almindelig kjendte begivenheter, forsaavidt de blir forevist i de første 14 dage, efterat begivenheten fandt sted, og politiet har git tilladelse til forevisningen.

§ 7.^​1

Kongen oppnevner fem faste sakkyndige til å avgjøre hvilke kinematografbilder som kan godkjennes til offentlig forevisning, og i tilfelle for hvilke aldersgrupper slik forevisning kan skje. En av de faste sakkyndige oppnevnes som sjef for filmkontrollen. Kongen kan videre oppnevne det nødvendige antall varamenn for de faste sakkyndige. Endelig oppnevner Kongen det nødvendige antall rådgivere for de faste sakkyndige. Blant de sakkyndige eller deres rådgivere skal det være minst én som er særlig kvalifisert til å vurdere de bilder som kan tillates vist for barn.

Avgjørelser av filmkontrollen treffes av en enkelt av de faste sakkyndige når ikke annet følger av bestemmelsene i tredje eller fjerde ledd. Hvor avgjørelsen skal treffes av alle de faste sakkyndige, er det i tilfelle av forfall tilstrekkelig at fire deltar. Avgjørelsen treffes ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør filmkontrollsjefens stemme utslaget.

Er den faste sakkyndige som har fått kinematografbilder til bedømmelse, av den oppfatning at ett eller flere av bildene ikke bør tillates vist offentlig, eller er han i tvil ved bedømmelsen, tilkaller han de fire andre faste sakkyndige for å ta del i avgjørelsen. Han skal også tilkalle dem i tilfelle hvor han har grunn til å anta at noen av dem enten ville være av den oppfatning at ett eller flere av bildene ikke bør tillates vist offentlig, eller ville være i tvil ved bedømmelsen.

Er den faste sakkyndige som har fått bilder til bedømmelse, særlig kvalifisert til å vurdere bilder som kan tillates vist for barn, tilkalles de fire andre faste sakkyndige for å delta i bedømmelsen i de tilfelle hvor han er i tvil om hvorvidt bildene bør tillates vist for dem som er under henholdsvis 18, 16, 12 eller 7 år. Er det en annen fast sakkyndig som har fått bildene til bedømmelse, og han er i tvil om de bør tillates vist for en eller flere av de nevnte aldersgrupper, tilkalles en fast sakkyndig eller en rådgiver som er særlig kvalifisert til å vurdere hvorvidt bildene kan vises for disse. Hersker det etter dette meningsforskjell eller tvil om hvorvidt bildene kan vises for noen av disse aldersgrupper, tilkalles de øvrige faste sakkyndige for å ta del i avgjørelsen.

Når en avgjørelse er truffet av en enkelt av de faste sakkyndige, kan enhver av de andre faste sakkyndige kreve ny bedømmelse, som da blir å foreta av alle de faste sakkyndige. Dersom det dreier seg om å avgjøre hvorvidt bilder kan vises for personer under 18, 16, 12 eller 7 år, og ingen av de faste sakkyndige er særlig kvalifisert til å vurdere bilder som kan vises for barn, tilkalles en barnefilmsakkyndig rådgiver hvis det ikke allerede er innhentet uttalelse fra slik rådgiver.

Avgjørelser som treffes av de faste sakkyndige etter bestemmelsene i denne paragraf, kan ikke overprøves av annen administrativ myndighet.

Filmkontrollen skal forsyne de godkjente bilder med et merke og dessuten gi en skriftlig bevitnelse om godkjennelsen.

Den som vil ha bilder bedømt, skal betale en avgift som fastsettes av departementet.

Departementet^​2 gir de nærmere regler som trengs for å gjennomføre bestemmelsene i loven.

§ 8.^​1

Filmkontrollen må ikke godkjenne bilder som den mener det ville stride mot lov eller krenke ærbarhet eller virke forrående eller moralsk nedbrytende å vise offentlig.

Andre bilder enn de som er nevnt i første ledd, må ikke nektes vist for personer som har fylt 16 år. I særlige tilfelle kan dog filmkontrollen sette grensen til 18 år hvis den finner at bildene er egnet til å påvirke sinn eller rettsbegreper hos personer under 18 år på skadelig måte.

Filmkontrollen avgjør særskilt om bilder som kan vises for personer som har fylt 16 år, også kan vises for ungdom mellom 12 og 16 år og barn under 12 år. Til forevisning for personer som her nevnt må ikke i noe tilfelle godkjennes bilder som filmkontrollen finner egnet til å påvirke sinn eller rettsbegreper hos personer i vedkommende aldersgruppe på skadelig måte.

Barn under 7 år, som ikke er begynt på skolen, har ikke adgang til offentlig forevisning av kinematografbilder. I særlige tilfelle kan likevel bilder godkjennes av filmkontrollen til forevisning for barn som har fylt 5 år dersom de er i følge med foreldre eller andre foresatte.

§ 9.^​1

Til kinematografforestillinger må adgang bare gis til personer som fyller det krav til alder som filmkontrollen i medhold av lovens § 8 har fastsatt for vedkommende bilder.

Barn mellom 5 og 7 år som ikke har begynt på skolen, har ikke adgang til kinematografforestillinger som begynner senere enn kl. 17.00. Andre som ikke har fylt 16 år, har ikke adgang til forestillinger som begynner senere enn kl. 19.00, med mindre de er i følge med foreldre eller andre foresatte.

Av den som ønsker adgang til en kinematografforestilling, kan det kreves slik legitimasjon for alder som bestemt av vedkommende kinostyre.

§ 10.^​1

Bestemmelsene i §§ 1 og 6 gjelder ikke forevisning av kinematografbilder ved læreanstalt når forevisningen er et ledd i undervisningen.

Kinematografbilder kan også ellers vises i forbindelse med undervisning eller foredrag når politiet har gitt tillatelse til forevisningen.

I særlige tilfelle kan departementet dispensere fra bestemmelsene i §§ 1 og 6.

§ 11.^​1

Overtredelse av bestemmelsene i §§ 5, 6 og 9 og de med hjemmel i § 5 fastsatte forskrifter straffes med bøter.^​2

§ 12.

Denne lovs §§ 7 og 8 træder i kraft 1 oktober 1913, dens øvrige bestemmelser 1 januar 1914.