Andreas Schneider

I 1896 giftet Schneider seg i København med Marie Magdalene Thiele (1859-1918), som kom fra en svært velstående familie. Året etterpå flyttet de til Christiania, der han satte opp et potteri i hønsehuset til Vinderen hovedgård. Virksomheten der varte nok så kort tid.

Allerede i 1898 flyttet de til praktfulle eiendommen Braaten Gård, en 22 mål stor tomt på Slemdal (nåværende Frognerseterveien 19), hvor de lot arkitekt Johan Meyer oppføre en herskapelig villa. Det samme året etablerte Schneider et for den tiden moderne keramikkverksted, som etter hvert ble supplert med en verkstedbygning og et bolighus for de ansatte. Det var et problem å skaffe gode norske håndverkere innen pottemakerfaget, og Schneider hentet fremragende fagfolk fra Danmark, som bidro til å gjøre verkstedet til et av de ledende i Skandinavia. Som medhjelper hadde han fram til rundt 1908 den danske pottemakeren Høyer. Etter hvert kom de danske brødrene Larsen, først Anton, og senere Valdemar og Aksel. Schneider ble regnet som en vennlig, humoristisk arbeidsgiver, som sang og spøkte på arbeidsplassen.

Schneider og hans ansatte eksperimenterte mye med japanskinspirerte flyteglasurer og tok i bruk organiske blomster- og plantemotiver både som form og dekorasjon. Nordisk ornamentikk ble også brukt.

I 1897 deltok Andreas Schneider på den viktige Stockholmsutstillingen. Schneider gjorde et sterkt inntrykk med sine individuelle, rustikke gjenstander. Publikums begeistring hang blant annet sammen med misnøye med tidens serieproduserte bruksvare. Det var en solid mønstring av svensk industri og kunst, og med de inviterte utstillernasjonene Norge, Danmark og Russland. For Schneider ble utstillingen det internasjonale gjennombruddet, og Nationalmuseum i Stockholm kjøpte fire av Schneiders arbeider.

Samme år ble han invitert til å stille ut på Kunstindustrimuseet i Kristiania. I 1897 utstilte han også på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim sammen med den finsk-belgiske keramikkpioneren Alfred William Finch. Dette travle året ble avsluttet med en salgsutstilling på Simonsens Gård, som var nær nabo med Braaten Gård.

I 1898 stilte han ut på Landsutstillingen i Bergen og fikk særlig oppmerksomhet for sin virtuose glasurbruk. I de nærmeste årene var Schneider representert ved en rekke utstillinger i inn- og utland.

Schneider tok gjerne inn elever til verkstedet, og dørene var alltid åpne for de som ønsket å se på virksomheten. Da billedhoggeren Georg A. Heggelund deltok på juleutstillingen til Blomqvist Kunsthandel i 1902 var arbeidene blitt brent hos Schneider på Slemdal.

Schneider bodde noen år i Danmark rundt 1905. I 1909 var han tilbake i Norge, og to år etter deltok han i en større mønstring i Kunstnerforbundet i Kristiania, som han selv var med på å stifte 1910 (formann 1923). Som resultat av denne utstillingen fikk han engasjement som formgiver ved Egersunds Fayancefabrik. Med sin enkle, stiliserte blomsterdekor fornyet han fabrikkens profil og bidro til dens suksess i de følgende årene. Fra denne perioden er hans dekor «Perlehøne» til Jacob Bjorheims form den mest kjente.

I 1914 deltok han på Jubileumsutstillingen i Kristiania og befestet sin ledende stilling innen verkstedkeramikken med vakre, kobberfargede gjenstander.

Etter dette var Schneiders kunsteriske storhetstid over, og verkstedets virksomhet ble med enkelte unntak preget av tilnærmet masseproduksjon av rene bruksgjenstander.

Etter hvert som alderen reduserte Andreas Schneiders arbeidsmuligheter, var det sønnen Andreas Thiele Schneider (1897–1960) som hadde ansvaret for verkstedet. Thiele Schneiders keramikk manglet særpreg, og var nokså bleke kopier av farens arbeider. Da Andreas Schneider døde i 1931, overtok sønnen virksomheten. I 1937 inngikk sønnen kompanjongskap med keramiker William Knutzen, og de etablerte Schneider & Knutzen Keramikkverksted A/S. Helt frem til slutten av 1940-årene, da verkstedet ble nedlagt, var det likevel hele tiden regnet som et viktig keramisk senter og et ettertraktet lærested. Mange av 1900-tallets betydelige norske keramikere, blant dem Kari Nyquist og Erik Pløen, fikk opplæring der.

• Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
• Blomqvist Kunsthandel, Oslo, 1901
• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1897

• Landsutstillingen, Bergen, 1928
• «Ny norsk keramik», Kunstindustrimuseet i Oslo, 1918
• «Allmänna konst- och industriutställningen», Stockholm, Sverige, 1897