Ola Raknes

Raknes vokste opp på slektsgården Raknes i Hamre i Osterfjorden. Han gikk på folkeskolen i nabobygda og arbeidet en tid på gården hjemme før han begynte på middelskolen i Volda og tok eksamen ved Hambros skole i Bergen i 1904. I 1907 tok han examen artium som privatist ved Kristiania katedralskole. Vinteren 1907/1908 var han med sjøelefantfangerbåten Solglimt til det indiske hav for å samle planter og dyr for universitetet i Kristiania.

Raknes ble cand.philol. i 1915 med norsk hovedfag og fransk og engelsk bifag. Han arbeidet som overlærer i Larvik fra 1916 til 1917 og som lektor i norsk ved Sorbonne fra 1917 til 1921, ved University College i London fra 1921 til 1922 og ved Oslo katedralskole fra 1922 til 1927. Først i 1924 tok han eksamen i pedagogikk.

Fra 1908 til 1910 arbeidet Raknes i Norsk Målkontor og Det Norske Samlaget. Han var sentral i oppbyggingen av Samlaget, og fungerte i praksis som forlagssjef. I årene 1922–1927 utarbeidet han Engelsk-Norsk Ordbok, og i 1942 utgav han Fransk-Norsk Ordbok, som kom i nytt opplag i 1976. Begge ordbøkene var viktige arbeider i den nynorske kulturkampen. Raknes var med på å stifte Norsk Måldyrkingslag i 1928, og var medlem av styret ved Det Norske Teatret i perioden fra 1923 til 1947. Han ble æresmedlem i Samlaget i 1948 og i Studentmållaget i 1950.

Parallelt med læreryrket og studier arbeidet Raknes som oversetter og utgav blant annet Henri Bergsons Låtten (Le rire) og William James’ Religiøs røynsle (The Varieties of Religious Experience). Religionen opptok ham sterkt hele livet. I likhet med andre «kulturradikalere» i sin generasjon gikk han gjennom et oppgjør med religionen etter en opprinnelig sterk gudstro. Doktoravhandlingen Møtet med det heilage. Ein etterrøknad um det psykologiske grunnlaget for religion fra 1927 undersøker fenomenet religiøs ekstase i lys av nyere funn og teorier innen etnologi og særlig psykologi og psykoanalyse.

I 1928 dro Raknes til Berlin for å studere psykoanalyse ved Berliner Psychoanalytische Institut. I instituttets 10-års jubileumsskrift publiserte han en artikkel på vegne av de mange utenlandske analysander. Hans læreanalyse var under Karen Horney, den senere kjente «neofreudianer», med kontroll av Hanns Sachs. Senere analyser fulgte i Oslo under Otto Fenichel og Wilhelm Reich.

Sammen med blant andre professor Harald Schjelderup og Nic. Hoel (senere Waal) protesterte Raknes høylytt mot eksklusjonen av analytikeren Wilhelm Reich fra den internasjonale psykoanalytiske forening (IPA) under IPA-kongressen i Luzern i 1934. Ledelsen i IPA anså Reichs aktivitet i kommunistpartiet som truende for psykoanalysen i Tyskland etter Adolf Hitlers maktovertakelse. Under Reichs påfølgende opphold i Norge i årene 1934–1939, hvor det oppstod heftige debatter om hans teori og praksis, var Raknes en av hans sterkeste forsvarere. Han organiserte studiesirkler og var med i Reichs tidsskriftprosjekter Tidsskrift for seksualøkonomi og Zeitschrift für Politische Psychologie und Sexualökonomie, der han stod som redaktør sammen med Sigurd Hoel og Odd Havrevold.

Raknes fulgte Reichs utvikling av psykoanalysen i retning av karakteranalyse, dernest vegetoterapi. I forhold til klassisk psykoanalyse var teknikken utvidet til å fortolke karakteruttrykk og kroppsholdninger, samt bearbeide somatiske blokkeringer direkte. Raknes’ kollega Trygve Braatøy samarbeidet med fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen, inspirert av den samme tenkning. Raknes aksepterte også som arbeidshypotese Reichs senere utvidelse av Sigmund Freuds libidobegrep til å gjelde en allmenn livsenergi, som Reich kalte orgonenergi.

Den retningen Raknes representerte, var kontroversiell, og motstanden fra tradisjonell psykiatri – især fra Gabriel Langfeldt – var hard. Også tidligere forbundsfeller som Schjelderup og Braatøy distanserte seg etter hvert fra entusiasmen for Reich. Men flere psykiatere hadde tillit til Raknes, og hans saklige stil og generelt gode omdømme som terapeut gjorde at han aldri hadde problemer med å tiltrekke seg pasienter.

Raknes’ arbeid som psykoterapeut er videreført av flere psykologer i Norge og fikk også forgreninger utenlands, blant annet gjennom Gerda Boyesen og David Boadella, elever av Raknes, som senere dannet institusjoner for utdanning av terapeuter i henholdsvis London og Sveits.

• Fransk-Norsk ordliste for gymnasi, 1914
• Egil Skallagrimssons Hofudlausn. Kjeldune, tolkingi, skipnaden, 1915
• Engelsk-Norsk ordbok, 1927
• Møtet med det heilage. Ein etterrøknad um det psykologiske grunnlaget for religion, 1927
• Hatet – og kjærleiken – til hovudstaden, særtrykk av Vor verden, 1927
• Ausländisches Interesse am Institut, i 10 Jahre der Berlin Psychoanalytisches Vereinigung, Berlin 1930
• Fransk-Norsk ordbok, 1942
• Fri vokster. Psykologiske essays, 1949
• Wilhelm Reich and orgonomy, 1970

• psykoanalyse
• psykologi
• psykoterapi
• Wilhelm Reich

• Bell, John: «Interview with Ola Raknes», i Journal of Orgonomy, New Jersey 1991
• Brecht, Karen m.fl.: «Here Life Goes on in a Most Peculiar Way ...», Psychoanalysis before and after 1933, London 1995
• Fluge, F.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
• Gatland, Jan Olav: Ord og orgasme. En biografi om Ola Raknes, 2010
• Nilsen, Håvard Friis: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003
• Nilsen, Håvard Friis: Kroppsspråkets filolog. [Bokanmeldelse av Ord og orgasme: en biografi om Ola Raknes, av Jan Olav Gatland]. Morgenbladet 20. august 2010.
• Nilsen, Håvard Friis: Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge, 2022
• Næss, Tore: Gudskontakt som orgasme. Argument, (1) 2007, 32–33.
• Sharaf, Myron: Fury on Earth. A Biography of Wilhelm Reich, New York 1982
• Skard, Sigmund: «Minneord om Ola Raknes», 1975 (trykt i Sigmund Skard og Åse Gruda Skard: Menneske vi møtte, 1985)