Bruker:Trygve W Nodeland/Roterom

Div

• Jaktmark

• Alle opprettet på nb

AA og UA mv

Bidragsyter til «Utmerkede» og «anbefalte» artikler, og gode lister
Bidrag til «Gode nye»
Ukens konkurranse
Dugnadshjelp

Steder

 Sverige Danmark Storbritannia Belgia Andorra Gibraltar Monaco Italia Vatikanstaten San Marino Sveits Tsjekkia Slovakia Ungarn Slovenia Kroatia Bulgaria Serbia Romania Hellas Sovjetunionen Tyrkia Kenya

•  Bosnia-Hercegovina

 Republika Srpska Bosnia-Hercegovina

•  Tyskland

 Baden-Württemberg  Bayern  Berlin  Brandenburg  Freie und Hansestadt Hamburg  Hessen  Mecklenburg-Vorpommern  Niedersachsen  Nordrhein-Westfalen  Rheinland-Pfalz  Sachsen  Sachsen-Anhalt  Schleswig-Holstein  Thüringen  Bremen

•  Frankrike

 Alsace  Centre-Val de Loire  Rhône-Alpes  Île-de-France  Languedoc-Roussillon  Provence-Alpes-Côte d'Azur

•  Nederland

 Friesland  Groningen  Flevoland  Noord-Holland

•  Spania

 Andalucía  Catalonia

•  Østerrike

 Oberösterreich  Niederösterreich  Wien  Steiermark  Burgenland

•  Polen
  •  Ermlandskmasuriske voivodskap
  •  Pommerske voivodskap

Viktige lenker

Germany after Versailles:

  Administered by the League of Nations

  Annexed by neighbouring countries

  Weimar Germany

-- http://www.berlin.de/ba-charlottenburg-wilmersdorf/bezirk/lexikon/oberverwaltungsgerichtberlin.html

• en:Wikipedia:The Wikipedia Library

• bosnia

Aftenposten 2. mars 1920

https://archive.org/details/augustvonjochmu00jochgoog

• Artikkelteller
• Bidragsteller
• en:Wikipedia:The Wikipedia Library
• Objektdatenbank DHMMeining, Peter (1997). Überblick über die deutsche Geschichte 1945-90: vom Ende des zweite Weltkriegs bis zur Vereinigung Deutschlands. Oslo: Høgskolen i Oslo. ISBN 8257900788. 

• https://www.mediawiki.org/wiki/User:Lea_Lacroix_(WMDE)

komponister

Margaret Bonds, Florence Price, R. Nathaniel Dett, William Dawson og William Grant Still

Verbet redusere

Både reduseres og blir redusert er vel akseptable passivformer av verbet redusere. Det er imidlertid regna som en god språkregel å unngå passiv i størst mulig grad, kanskje særlig for verb som inneholder et såpass sterkt viljeelement som redusere. En sitter igjen med et vagt inntrykk av at det er noe eller noen som reduserer bestanden. Nå kan det hende at dette går fram av konteksten – jeg har ikke lest artikkelen. GAD 28.06.20

Verktøy

https://eur-lex.europa.eu/browse/summaries.html

Osloavtalen 1930

tips fra Ordensherre på Torget 30.08.20:

Tror Haag-avtalen er den som ble undertegnet 28. mai 1937 da Finland ble med i "Oslo-gruppen", det vil si landene som inngikk avtalen i Oslo i 1930. Kort nevnt her.

C. J. Hambro i artikkelen "Federation or Cooperation: The Scandinavian Experience", The American Scholar, bind 13, nr. 2, 1944, s. 177, skriver: The Oslo Convention and the following Hague agreement of 1937 were intended to be the first steps on the road toward lowering trade barriers among nations and toward bringing them closer together in an atmosphere of economic and commercial security and peace. The efforts met with only moderate success because the Great Powers of Europe, when invited to follow the principles enunciated in the Hague agreement, were willing enough to accept the advantages offered but entirely unwilling to undertake the reciprocal engagements.

Jf. Oslo-konvensjonen og Frihandel for fred fra norgeshistorie.no.

• Andvord: Med hånden på hjertet

EU

https://sv.wikipedia.org/wiki/Europeiska_unionens_befogenhetsomr%C3%A5den

https://nfm.sdlproducts.com/multiterm

guest + guest

Diverse

• Wehrmachtsausstellung

• https://demokratie-geschichte.de/
  

Ostenso

Kilde: Info-Trykk & Media

Bygdejol. [Øystese]: Laget. 1980. s. 12.  Dikt oversatt av Johan Tufteland.

Commons

Amerikanske regler

Commons retningslinjer:

https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Commons_guidelines

Hirtle chart, en forenklet oversikt

Commons:Hirtle chart https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Hirtle_chart

Panoramafriheten

https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Freedom_of_panorama

CC-lisenser

Hva en CC-lisens er:

https://creativecommons.org/

CC-lisenser finnes for mange formål, men bare et utvalg av disse kan brukes av oss.

     https://creativecommons.org/about/cclicenses/

  -  0     -  Ingen restriksjoner.  OK

  -  BY  -  Krever kreditering.  OK

  -  SA  -  Krever at endringer bruker kompatibel lisens.  OK

  -  NC  - Ingen kommersiell bruk.  Ikke OK

  -  ND  - Ingen avledede versjoner.  Ikke OK

 

  - CC-BY

     Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0)

     https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/                            (engelsk)

     https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no              (norsk)

     

  -  CC-BY-SA

     Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal

     https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/                      (engelsk)

     https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no         (norsk)

     

  -  CC0

    CC0 1.0 Universal (CC0 1.0) Fristatus-erklæring

    https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/                 (engelsk)

    https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.no    (norsk)

     Hvordan innhente samtykke fra andre

https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Wikimedia_VRT_release_generator

Europaparlamentet

Paul Finet var president

Mix'n'Match

I stedet er det bedre å bruke verktøy som Mix'n'Match. Der er det allerede en katalog for Store norske, her. Der er det bare å logge seg inn, trykke på «Action» øverst til høyre og så «Preliminarily matched», så får du opp forslag til artikler som ennå ikke har SNL-ID, men som har treff som kan passe i Wikidata

Etter å ha logget inn på [3], velges "Action" -> "Preliminary matched" i boksen oppe til høyre. Da kommer det opp en liste over forslag til matchende oppslag. Man kan for hvert av forslagene velge 1) Confirm (hvis oppslagene dekker samme tema) eller 2) Reject (om oppslagene ikke dekker samme tema). Hvis man velger "Confirm", vil SNL-id legges til det aktuelle elementet, og dersom dette elemantet har artikkel på nowp, vil lenke til SNL dukke opp i autoritetsdata (forutsatt at artikkelen har innsatt autoritetsdata-malen).

Musikk

• https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/

Cæciliaforeningen

• Jubileum i 1929: https://www.nb.no/items/4590cd9fecbd9cc6983885a7030e5d1e?page=79&searchText=%22Maja%20Bang%22

Norges statskalender

Runeberg

Wikipedia

https://stats.wikimedia.org/#/no.wikinews.org/contributing/editors/normal%7Cline%7C2-year%7C~total%7Cmonthly

Bildarchiv Bayerische Staatsbibliothek

https://bildarchiv.bsb-muenchen.de/metaopac/search.do?methodToCall=switchSearchPage&SearchType=1&emptyFields=true

Bryggerikritikk

• https://beerblog.no/anmeldelse/digitalt/Wikipedia-bryggeri.html

Europeana

• https://www.europeana.eu/de

Kilder avnazifisering

• https://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/2008_4_4_eichmueller.pdf

Relevans og inklusjon og sånn

Gode wiki-kolleger. Vel overstått påske. Jeg prøver her å utforme noen enkle meninger om relevans og inklusjon og sånn. De kan sikkert diskuteres og klarifiseres.

1. Inklusjonsreglene er hjelpemidler for å forenkle prosedyren med å vurdere en artikkels relevans for leksikonet. Dersom X fyller kriterium A (f.eks. er stortingsrepresentant), så er saken biff – ikke mer å bruke tid på.

2. Kriteriene er imidlertid ikke mål som kreves oppnådd for å være relevant. Vi vurderer artikkelen etter hvilken informasjon den gir, ikke etter hvor langt X er kommet i forhold til A. Argumenter som «når dessverre ikke opp», er derfor på sida av det interessante.

3. Ettersom Wikipedias mål er å samle og formidle «all verdens kunnskap», er det i prinsippet ingen nedre grense for størrelse og detaljnivå på artikkeltema. Poenget er om det er noe kunnskap å formidle på dette nivået.

4. Kunnskapen må dog være utover det mest banale. Vi kan ha artikkel om en by, om et strøk i byen, om ei gate i strøket, om et hus i gata, om et rom i huset, om et møbel i rommet … Men artikkelen må gi reell informasjon og merverdi på det aktuelle nivået.

5. Ettersom Wikipedia i utgangspunktet bare driver med videreformidling av kunnskap fra andre kilder, er det ei forutsetning for en artikkel at det finnes publisert og/eller allment tilgjengelig truverdig og uavhengig informasjon (utover det banale) å bringe videre.

6. At informasjonen er uavhengig av temaet er her et vesentlig moment. Det innebærer at vi bare i beskjeden grad kan benytte oss av opplysninger som er gitt av «temaet sjøl» eller nærstående. Pressemeldinger fra forlag og firma kan ikke nødvendigvis tas for god fisk. Heller ikke vennlig omtale i lokalaviser eller egenutsagn i portrettintervjuer. Nekrologer må brukes med varsomhet. Likeså jubilant-omtaler, da disse gjerne baserer seg på opplysninger fra jubilanten eller venner. Bøker som Hvem er hvem? er også ofte basert på innsamla opplysninger. På den andre sida er det der gjerne foretatt ei uavhengig, redaksjonell vurdering av hvem som skal omtales i boka, noe som i seg sjøl kan være en god nok indikasjon på relevans for oss.

7. I blant vises relevans ved museskritt, dvs. at en samler bittesmå opplysningsbiter fra ulike kilder for å få nok data til å vise relevans. I slike tilfeller vil gjerne lista over kilder være mer omfattende enn brødteksten. Det er ikke gitt at dette er god praksis. Det er ikke nødvendigvis Wikipedias oppgave å samle informasjon som ikke er samla av andre før. Slike artikler kan gi et skeivt bilde av artikkeltemaet.

8. Ettersom det ikke finnes noen nedre grense for type artikkeltema, er det ikke mulig å si noe bastant om hva som bør stå i samleartikler og hva som bør stå i separate artikler. Om en forfatters verker skal ha egne artikler eller bare skal omtales i biografien, må vurderes konkret. Denne vurderinga gjøres stort sett best av den som tar på seg arbeidet med å skrive stoffet. Utgangspunktet må som alltid være om det finnes (og faktisk viderebringes) nok informasjon om temaet på det aktuelle nivået. Det er ikke noe prinsipielt i vegen for å ha en egen artikkel om en enkelt replikk i et skuespill.

9. Wikipedia er på sett og vis et anarki. Vi har ikke mange regler, og vi bør være varsomme med å øke antallet. Det bør være stor frihet for bidragsyterne til å organisere stoffet slik de synes er best. Det er ikke et mål at alt tilpasses samme lest. Men vennlige råd kan gis, og slike råd bør vurderes.

I all vennlighet, [[Bruker:GAD|GAD]] 10. apr. 2023 kl. 19:12 (CEST)

Diverse

• https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia-diskusjon:Avstemninger&diff=prev&oldid=8429293
• Wikipedia:Sletting/Honestie Hodges
• Thomasarnesenhines

Original forskning

• Ole Gjems-Onstad

Ukrainsk

Ukrainsk bokstav	Norsk tilsvar
Аа	A
Бб	B
Вв	V
Гг	H
Ґґ	G
Дд	D
Ее	E
Єє	Je
Жж	Zj
Зз	Z
Ии	Y
Іі	I
Її	Ji
Йй	J
Кк	K
Лл	L
Мм	M
Нн	N
Оо	O
Пп	P
Рр	R
Сс	S
Тт	T
Уу	U
Фф	F
Хх	Kh
Цц	Ts
Чч	Tsj
Шш	Sj
Щщ	Sjtsj
Ьь	*
Юю	Ju
Яя	Ja

Новопрокопівка Novoprokopivka

Artikkellengde

• https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2023/juli#Lange_artikler
• https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Kandidatsider/Thomas_Savery

Wikidata, referanser eksempel

• Jan Harald Kristiansen se dødsdato

Notabilitet

• Marte Hallem
• Anna Thomasson
• Samovarteateret

Feil

Cappelens musikkleksikon. 2 : Cambiata - Frosini: U1934 https://snl.no/Olav_Gullv%C3%A5g

Facebook

• https://www.wikidata.org/wiki/Property_talk:P2013#Dokumentasjon
• Nordnorsk Jazzforum
• https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget/Arkiv/2023/desember#Facebook-sted_(id)

«Asavs adverb-advarsel»

«Adverb modifiserer verb og adjektiver: «Et svært rødt maleri», hvor «svært» modifiserer farven «rødt», og altså er et adverb. Men i «Et svært, rødt maleri» er «svært» og «rødt» likestilt og beskriver maleriet; derved er de adjektiver. Fun fact: «Veldig» er et adjektiv, ikke et adverb. «Veldig rød» er altså ikke korrekt norsk. Asav (diskusjon) 6. jan. 2024 kl. 17:04 (CET)» (innlegg på Tinget)

Fotnoter

• {{efn|[[ungarsk]]: ''Országház, som betyr Landets Hus eller Nasjonens Hus''}}

Unoter

• Wikipedia:Sletting/Leve Vikingånden
• https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Tinget&oldid=24347785

Bruker:Colloseums spirefilosofi

• Gode spirer må "vi" ta vare på. Det får meg å tenke på noe jeg en gang lest på svwiki, og som jeg synes er en flott beskrivelse av hvordan det skal fungere når man "bygger" artikler:

"En fullkomligt normal väg för en artikel är att någon kunnig person (du?) skriver ett par texter om något han eller hon är intresserad av. Sedan kommer någon annan och stuvar om lite, anpassar formatet till det sedvanliga och stoppar in länkar till andra artiklar. En tredje person rättar stavfel och grammatik, en fjärde infogar en illustrerande bild, en femte lägger in kompletterande information. Alla hjälper till med det de är bra på, och till slut kanske vi börjar närma oss den perfekta artikeln". [[Bruker:Colosseum~nowiki|Colosseum]] ([[Brukerdiskusjon:Colosseum~nowiki|diskusjon]])

Svenskekladden

• Wikipedia:Relevanskriterier/kladd fra svensk Wikipedia

Noe å tenke på

• Wikipedia:Tinget#Rassemblement National, om norsk form skal benyttes

Appeal key

• 8393d2fa9e38bdec65ee49268efae361f5fe5be187168053d61f68626d8a2c027f2ad9565b8d6f73dd48f2d4b0fe086c7b310247eed6f9231156c40ce6b801b8
• https://utrs-beta.wmflabs.org/public/appeal/view
• https://utrs-beta.wmflabs.org/public/appeal/comment
• Access Prohibited - HTTP 403 – UTRS 2 (utrs-beta.wmflabs.org)

The Wikipedia Library

• https://www.youtube.com/live/YiwjqxqSENs?t=20554s
• https://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:The_Wikipedia_Library
• https://diff.wikimedia.org/2024/07/22/whats-new-in-the-wikipedia-library-april-june-2024/