Isolasjonsfengsling

Isolasjonsfengsling er en fengsling hvor arrestanten ikke har kontakt med andre innsatte og ingen, eller sterkt begrenset, kontakt med omverdenen. I moderne demokratiske samfunn er isolasjonsfensling enten begrunnet i hensynet til politiets etterforskning eller hensynet til samfunnets sikkerhet. FN og forskjellige menneskerettsorganisasjoner, for eksempel Amnesty International, har iverksatt initiativer som tilsikter å begrense anvendelsen av isolasjonsfengsling. FN-konvensjonen mot tortur, OPCAT,^[1] inneholder en tilleggsprotokoll om isolasjonsfengsling.

Isolasjonsfengsling forekommer ofte i forbindelse med varetektsfengsling for å hindre at formodede medskyldige i en kriminell handling koordinerer deres forkaringer.

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med isolasjonsfengsling er typisk strafferettslig begrunnet i hensynet til politiets etterforskning eller hensynet til samfunnets sikkerhet. I 1800-tallet begrunnet religiøse bevegelser i USA denne form for fengsling med hensynet til straffefangers personlige utvikling, idet disse under rolige former ville forbedre seg gjennom bot og bønn.^[2]

En rekke land isolerer fanger som er mistenkt for deltagelse i terrorisme av hensyn til statens sikkerhet. Blant annet har USA anvendt dette middel på Guantánamobukta.^[3] I diktaturer er isolasjonsfengsling blitt anvendt som et ledd i systematisk tortur med henblikk på å fremkalle en tilståelse fra formodede motstandere av regimet, en praksis som formentlig stadig finner sted i blant annet Kina^[4]

Det forekommer også en rekke tilfelle hvor fanger velger frivillig isolasjon for å unngå overgrep fra medfanger. I Danmark valgte blant andre Frede Sander Jensen dette etter å ha blitt overfalt og stukket med et jernspyd av en annen innsatt.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke eksempler på at isolasjonsfenslede utvikler sinnssykdommer, ofte kombinert med fysiske lidelser.^[3] I Danmark har blant andre Peter Rohde, som i 1994 ble isolasjonsfengslet i elleve måneder på en uberettiget mistanke om å smuugle narkotika, utviklet en sinnssykdom. Han er i ettertid blitt tilkjent erstatning ved kjennelse fra Højesteret. I et intervju har han uttrykt at han hadde foretrukket egentlig fysisk tortur i stedet for isolasjonsfengsel.^[5]

Dansk rettspraksis[rediger | rediger kilde]

Internasjonale eksperter har ved flere anledninger rettet kritikk mot Danmark for bruken av isolasjonsfengsel.^[6]

De danske myndighetene har tatt forskjellige initiativer for å imøtekomme kritikken. I 2007 ble retsplejelovens tidsgrenser for isolasjonsfengsling forkortet liksom det i 2008 ble vedtatt en lovendring på området i Folketinget.^[7] Dette har medført en reduksjon i antallet varetektsfengslede i isolasjon, men i erkjennelse av at det stadig er et betydelig antall isolerte fanger, nedsatte justisminister Lars Barfoed en arbeidsgruppe i mai 2010 med henblikk på å begrense bruken av administrativ isolasjonsfengsling.^[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ (Optional Protocol to the Convention Against Torture)
^ «Institut for menneskerettigheder (2003)». Arkivert fra originalen 30. juni 2015. Besøkt 27. juni 2015.
^ ^a ^b Scharff Smith: Amerikansk fangebehandling og forhørspraksis i kampen mod terrorisme1
^ Dorrit Kjær Christianen: Dødsstraf og tortur i Kina i et menneskeretligt perspektiv^{[død lenke]}
^ I en kronikk i Berlingske Tidende den 3. mai 1997.
^ Istanbul-erklæringen Arkivert 3. september 2010 hos Wayback Machine.
^ Rrapporth%C3%B8ring.pdf; Udenrigsminsteriet
^ Regeringen nedsætter en arbejdsgruppe Arkivert 8. februar 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] (Optional Protocol to the Convention Against Torture)

[2] «Institut for menneskerettigheder (2003)». Arkivert fra originalen 30. juni 2015. Besøkt 27. juni 2015.

[diis.dk-3] Scharff Smith: Amerikansk fangebehandling og forhørspraksis i kampen mod terrorisme1

[4] Dorrit Kjær Christianen: Dødsstraf og tortur i Kina i et menneskeretligt perspektiv^{[død lenke]}

[5] I en kronikk i Berlingske Tidende den 3. mai 1997.

[6] Istanbul-erklæringen Arkivert 3. september 2010 hos Wayback Machine.

[7] Rrapporth%C3%B8ring.pdf; Udenrigsminsteriet

[8] Regeringen nedsætter en arbejdsgruppe Arkivert 8. februar 2010 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]