Ole B. Hovind
Leikanger
Harvard University
Ole Bjørner Hovind (født 1941) er en norsk lege og politiker (H).
Han vokste opp i Leikanger og Eiker, hvor faren var distriktslege og moren sykepleier.[1]
Han gikk Eidsvoll landsgymnas og studerte så medisin ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel. Han tok spesialiseringen i samfunnsmedisin ved Harvard University.[1]
Etter turnustjenesten var han distriktslege i Fron. I 1975 begynte han som legekonsulent ved Helsedirektoratets sykehuskontor, og i 1978 ble han overlege samme sted.[1]
Da Oslo kommune gikk over til en parlamentarisk styreform i 1986, dannet Hans Svelland et byråd utgått fra Høyre. Hovind, som hadde vært varamann til bystyret for Høyre, ble utpekt til Oslos første helsebyråd. Hovind gikk av som byråd i 1988, og han unngikk dermed et mistillitsforslag om sykehjemsbemanningen.[2][3][4] Han var medlem av Oslo bystyre 1988–1991 og 1995–1999.
Hovind ble i 1989 medisinsk direktør ved Volvat Medisinske Senter.[1] Han var senere lege ved Frelsesarmeens sykehjem og helsetilbud for rusmiddelavhengige og ved det menighetsdrevne sykehjemmet Nordberghjemmet.[5] Han har også vært involvert i kommersialisering av ultralydteknologi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Larsen, Øivind (red.) (1996). Norges leger 1996. 3. Oslo: Den norske legeforening. s. 93. ISBN 82-90921-43-8.
- ^ Mathismoen, Ole (12. august 1988). «Hovind går av – er lei av å være mobbeoffer». Aftenposten (morgen utg.): 3.
- ^ Mathismoen, Ole (18. august 1988). «Bystyret var ubøyelig, Hovind måtte gå straks». Aftenposten (morgen utg.): 4.
- ^ Mathismoen, Ole (18. august 1988). «Bare ti stemte for mistillit». Aftenposten (aften utg.): 4.
- ^ «Jubilanter». Aftenposten (morgen utg.). NTB: 15. 30. september 2011.