Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Transfiguration pending
Hopp til innhold

Operasjon Kilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Operasjon Source var en rekke angrep med mål om å nøytralisere de tunge tyske krigsskipene – Tirpitz, Scharnhorst og Lützow – som var basert i Nord-Norge, ved bruk av X-klasse miniubåter.

Angrepene fant sted i september 1943 ved Kåfjord og lyktes i å holde Tirpitz ute av funksjon i minst seks måneder. Konseptet for angrepet ble utviklet av kommandør Cromwell-Varley, med støtte fra Max Horton, flaggoffiser for ubåter, og statsminister Winston Churchill.[1] Den 12. september 1943, under forhold med lavt skydekke og regn, fant den sovjetiske piloten Leonid Elkin Tirpitz' ankerplass i Altenfjord. Han gikk under skydekket og passerte over skipet tre ganger under kraftig antiluftskyts ved en høyde på 50 meter, og oppnådde høyoppløselige bilder av målet. De resulterende fotografiene ble umiddelbart overført til den britiske admiralitet, som baserte en ny operasjon på dem.[2]

Operasjonen ble ledet fra HMS Varbel, lokalisert i Port Bannatyne på Isle of Bute. Varbel (oppkalt etter kommandørene Varley og Bell, designerne av X-Craft-prototypen) var hovedkvarteret på land for den 12. ubåtflotiljen (miniubåter). Det hadde tidligere vært et luksuriøst hotell med 88 soverom (Kyles Hydropathic Hotel) rekvirert av admiralitetet for å tjene som flotiljens hovedkvarter. All X-Craft-trening og forberedelser til X-Craft-angrep (inkludert det på Tirpitz) ble koordinert fra Varbel.[3]

Etterretning som bidro til angrepet på Tirpitz ble samlet inn og sendt til Royal Navy av den norske motstandsbevegelsen, spesielt brødrene Torbjørn Johansen og Einar Johansen.

Seks X-Craft ble brukt. X5, X6 og X7 ble tildelt slagskipet Tirpitz i Kåfjord. X9 og X10 skulle angripe slagskipet Scharnhorst, også i Kåfjord. X8 skulle angripe den tunge krysseren Lützow i Langfjord. Miniubåtene ble slept til området av konvensjonelle ubåter (HMS Truculent (X6),[4] Syrtis (X9),[4] Sea Nymph (X8)[5], Thrasher (X5),[6] Stubborn (X7),[5] og Sceptre (X10)[5]) og bemannet av mannskap på vei. Nær målet ville operasjonsmannskapet ta over.

X9, sannsynligvis trimmet tungt av baugen i det tunge sjøværet, gikk tapt med hele mannskapet på tre personer da slepet tauet røk og ubåten stupte brått ned på grunn av baugtrimmen.[5] X8 (passasjebesetning ledet av løytnant Jack Smart) utviklet alvorlige lekkasjer i sine sideplasserte sprengladninger, som måtte kastes; disse eksploderte, og etterlot ubåten så skadet at den måtte senkes.[5]

De gjenværende X-Craft startet sitt angrep den 20. september, og angrepene fant sted den 22. september 1943 fra klokken 19:00 den kvelden. Scharnhorst var opptatt med øvelser på det tidspunktet, og var derfor ikke ved sin vanlige ankerplass. X10s angrep ble avbrutt på grunn av mekaniske og navigasjonsproblemer, og ubåten returnerte for å møte sitt 'slepefartøy'. X10 ble senket på vei tilbake til Skottland da slepet tauet røk.[7]

Lt. Henty-Creer og mannskapet på X5

X5, ledet av løytnant Henty-Creer, forsvant med sitt mannskap under Operasjon Source. Hun antas å ha blitt senket av et direkte treff fra en av Tirpitz' 105 mm (4,1 tommer) kanoner før sprengladningene ble plassert. Det var en mulighet for at X5 også hadde klart å plassere sideplasserte ladninger før hun ble ødelagt, men dette ble aldri bevist.[8][9] En ekspedisjon drevet av Carl Spencer (Britannic 2003), Bill Smith (Bluebird Project) og Royal Navy med minesøkerne HMS Quorn og HMS Blyth i 2006 kartla nord- og sørankerplassene brukt av Tirpitz og beviste at ladningen var godt innenfor nettinnhegningen av nordre ankerplass, og derfor mest sannsynlig fra X6.[10]

X6 og X7 klarte å plassere sine ladninger under Tirpitz, men klarte ikke å unnslippe da de ble oppdaget og angrepet. Begge ble forlatt, og seks mannskap ble tatt til fange. Ved fangst informerte mannskapet den tyske kapteinen Hans Meyer om at det ville være eksplosjoner under Tirpitz innen en time. Meyer forsøkte raskt å flytte skipet bort fra ladningene, men klarte ikke dette før ladningene eksploderte.[11]

Tirpitz ble kraftig skadet. Selv om skipet ikke var i fare for å synke, tok det inn over 1.400 tonn[12] vann og fikk betydelige mekaniske skader.[12] Den første minen eksploderte ved siden av Caesar-tårnet, og den andre minen detonerte 45 til 55 meter (148 til 180 fot) fra styrbord baug.[13][trenger referanse] En drivstofftank ble sprengt, panserplater ble revet, en stor fordypning ble laget i bunnen av skipet, og skott i dobbeltbunnen bukket under. Omtrent 1.430 tonn (1.410 lange tonn) vann flommet inn i skipet i drivstofftanker og tomme rom i dobbeltbunnen på babord side, noe som forårsaket en slagside på én til to grader, som ble balansert ved å motfylle på styrbord side. Flommen skadet alle turbogeneratorene i generatorrom nr. 2, og alle bortsett fra én generator i generatorrom nr. 1 ble deaktivert av brukne damp linjer eller kuttede strømkabler. Dora-tårnet ble kastet av sine lagre og kunne ikke roteres; dette var spesielt betydningsfullt, da det ikke fantes noen tungtløftkraner i Norge kraftige nok til å løfte tårnet og sette det tilbake på lagrene.[14][trenger referanse] Skipets to Arado Ar 196 sjøfly ble kastet av eksplosjonskraften og fullstendig ødelagt. Reparasjoner ble utført av reparasjonsskipet Neumark; historikere William Garzke og Robert Dulin bemerket at den vellykkede reparasjonen var "en av de mest bemerkelsesverdige bragdene innen marineingeniørkunst under andre verdenskrig." [15][trenger referanse] Reparasjoner varte til 2. april 1944; full fart prøver ble planlagt dagen etter i Altafjord.[16][trenger referanse] Den 12. november 1944 ble skipet ødelagt av Avro Lancaster bombefly.[9]

For denne handlingen ble kommandantene for fartøyene, løytnantene Donald Cameron (X6) og Basil Place (X7), tildelt Victoria Cross, mens Robert Aitken, Richard Haddon Kendall og John Thornton Lorimer mottok Distinguished Service Order og Edmund Goddard den Conspicuous Gallantry Medal.[17] Kommandanten av X8, John Elliott Smart, ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE).[18] Henty-Creer fra X5 ble ikke dekorert, men ble nevnt i rapporter.[9]

X-Craft og mannskap

[rediger | rediger kilde]
Graven til løytnant Lionel Barnett Whittam i Commonwealth War Graves-delen av Tromsøs hovedkirkegård.
  • X5: Uoffisielt kalt Platypus,[19] passasjebesetning: Lt Terry-Lloyd, L. Sjømann Element og Stoker (førsteklasses) Garrity, operativt mannskap: Lt Henty-Creer, Sub-Lt Malcolm, Sub-Lt Nelson og ER Artificer (Engine Room Artificer, dvs. ingeniør) Mortiboys.[20] Henty-Creer, Nelson, Malcolm og Mortiboys ble drept i angrepet, selv om X5s nøyaktige skjebne er ukjent.[4]
  • X6: Kalt Piker II,[5] passasjebesetning: Lt Wilson, L. Sjømann McGregor og Stoker (førsteklasses) Oakley, operativt mannskap: Lt Donald Cameron, Sub-Lt Lorimer, Sub-Lt Kendall og ER Artificer Goddard.[20] Cameron ble tildelt Victoria Cross (VC), Lorimer og Kendall Distinguished Service Order (DSO), Goddard en Conspicuous Gallantry Medal (CGM).[5]
  • X7: Uoffisielt kalt Pdinichthys,[21] passasjebesetning: Lt Philip, Able Seaman James Joseph Magennis og Stoker (førsteklasses) Luck, operativt mannskap: Lt Godfrey Place, Sub-Lt Whittam, Sub-Lt Aitken og ER Artificer Whitley.[20] Place fikk også Victoria Cross, Aitken Distinguished Service Order, mens Philip ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE); Whittam og Whiteley ble drept.[22]
  • X8: Passasjebesetning: Lt Smart, L. Sjømann Pomeroy og Stoker (førsteklasses) Robinson, operativt mannskap: Lt McFarlane, Lt Marsden, Sub-Lt Hindmarsh og ER Artificer Murray.[20] X8 ble senket 18. september 1943,[11] etter at det ble bekreftet at den ikke lenger kunne tjene noe nyttig formål i operasjonen.
  • X9: Passasjebesetning: Sub-Lt Edward Kearon, Able Seaman Harry Harte og Stoker George Hollett, operativt mannskap: Lt Martin, Sub-Lt Brooks, Lt Shean og ER Artificer Coles.[20] Kearon, Harte og Hollet døde da den forliste 16. september 1943.
  • X10: Uoffisielt kalt Excalibur. Passasjebesetning: Sub-Lt Page, Petty Officer Brookes og ER Artificer Fishleigh, operativt mannskap: Lt Hudspeth, Sub-Lt Enzer, Sub-Lt Harding og ER Artificer Tilley.[23] X10 ble senket 3. september 1943, fordi sjansen for å kunne slepe henne hjem i en kraftig storm var svært liten.

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]
  • Operasjonen ble senere fremstilt i krigsfilmen "Above Us the Waves" fra 1955, med John Mills, som var basert på både Operasjon "Source" og det tidligere Operasjon Title mennesketorpedoangrepet på Tirpitz.
  • Krigsfilmen "Submarine X-1" fra 1969 er løst basert på Operasjon "Source".
  • En fasimile av operasjonen er med i videospillet "Hidden & Dangerous 2" fra 2003 som en kampanjemisjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Lost heroes of the 'Tirpitz'». BBC. 17. februar 2011. Besøkt 21. august 2018. 
  2. ^ Кикнадзе В. Г. Международное сотрудничество в области освещения обстановки в Арктике (по опыту второй мировой войны). // Военно-исторический журнал. — 2014. — № 12. — С.42. (Kiknadze V. G. International cooperation in the field of covering the situation in the Arctic (based on the experience of the Second World War). // Military historical magazine. - 2014. - No. 12. - P.42.)
  3. ^ Bute at War
  4. ^ a b c Grove, p.124.
  5. ^ a b c d e f g Grove, p. 127.
  6. ^ Grove, pp.124 & 127.
  7. ^ Grove, p. 131
  8. ^ O'Neill, Richard (25. juni 2015). Suicide Squads: The Men and Machines of World War II Special Operations. ISBN 978-1840650822. [død lenke]
  9. ^ a b c «Lost heroes of the 'Tirpitz'». BBC History. BBC. 17. februar 2011. Besøkt 21. august 2018. 
  10. ^ Her sprenges bomba som skulle senke «Tirpitz»
  11. ^ a b «World War II's X men, crews of the dangerous X class midget submarines». History Online. 11. mars 2018. Besøkt 21. august 2018. 
  12. ^ a b Grove, p.131.
  13. ^ Garzke & Dulin 1985, s. 259.
  14. ^ Garzke & Dulin 1985, s. 259–261.
  15. ^ Garzke & Dulin 1985, s. 262.
  16. ^ Garzke & Dulin 1985, s. 264.
  17. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 36390. p. . 10 September 1943.
  18. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 36295. p. . 17 December 1943.
  19. ^ Grove, pp. 124 & 128.
  20. ^ a b c d e Angus Konstam, p.36
  21. ^ Grove, pp. 127 & 128.
  22. ^ Magennis later earned a VC in the midget submarine attack on Takao. Grove, p. 127.
  23. ^ Angus Konstam, p.36