Syftesok

Syftesok er en gammel norsk merkedag på 2. juli. Dagen er katolsk festdag til minne om helgenen Svithun av Winchester som døde i 862. I den katolske kalenderen var denne datoen også Maria besøkelsesdag.

Navnet syftesok betyr «Svithuns-vake», det vil si «våkenatt for Svithun». Ordet er også blitt delvis forklart med verbet «syfte» som betyr «rense».^{[trenger referanse]} På denne dagen kunne en ha skikker som skulle bidra til å rense åkeren for ugress, kjent for eksempel fra Telemark.^{[trenger referanse]}

Navnet på dagen har hatt mange lokale former, som for eksempel «siktansuku» i Skjåk, «sviptumsok» i Setesdal, «siktemessedagen» i Ullensaker, «seksvukuda'n» i Snåsa, «seksok» i Nordmøre og Solør, «siktesok» i Romsdal, «siksok» i Namdalen og «settersok» på Helgeland.

Mange ulike symboler har vært brukt på primstavene for å markere syftesok. Merket kunne være et tre, en kvist eller en ugressplante. En ljå kunne bli brukt for å markere at slåttonna begynner da. Siden dagen også var Maria besøkelsesdag, kunne en krone bli brukt, for å markere at jomfru Maria var himmeldronningen. I området rundt Stavanger domkirke var merket ofte en bispestav, siden domkirken var viet Sankt Svithun.^{[trenger referanse]}

På syftesok skulle en gjerne spise fløyelsgrøt. Våkenatten for Sankt Svithun ble i tidligere tider gjerne feiret med bålbrenning.^{[trenger referanse]} Slik været var på syftesok skulle det bli til olsok: «Syftesok setter skyen i lag, det varer fram til olsokdag».^{[trenger referanse]}

Maria besøkelsesdag og syftesok var helligdager fram til festdagsreduksjonen i 1770. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.

Se også

• Jonsok
• Olsok

Kilder

• (no) «Syftesok» i Store norske leksikon