1812 års politikk

1812 års politikk er den vanlig benyttede betegnelsen på svensk for den endring av Sveriges utenrikspolitikk som ble påbegynt i 1812 av daværende kronprins Karl Johan.^[1] Det sentrale innholdet var at Sverige avsluttet sitt århundrelange motsetningsforhold til Russland,^[2] aksepterte at Finland var tapt og allierte seg med Russland og Storbritannia mot Frankrike under Napoleon.^[1]

Etter at Napoleon var beseiret og avsatt ledet denne omleggingen til at Sverige i fred var alliansefritt mens det i krig holdt seg nøytralt.^[1]

Referanser

^ ^a ^b ^c Narve Bjørgo 1995, s. 245-246
^ «Karl Johans rysslandvänliga hållning, ofta benämd '1812 års politik', utgjorde en dramatisk omorientering av den svenska utrikes- och försvarspolitiken.», fra Sandin 2011, s. 15

Litteratur

Sverige i fred. Statsmannakonst eller opportunism? En antologi om 1812 års politik, Atlantis (2002)
Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: Selvstendighet og union: Fra middelalderen til 1905 (Norsk). Oslo: Universitetsforlaget. (1995) ISBN 82-00-22393-0
Sandin, Per: Ett kungahus i tiden, Uppsala universitet, Uppsala, 2011. ISBN 978-91-554-8033-2

Eksterne lenker

«1812 års politik», av Seved Johnson, fra tidsskriftet Scandia, nr 1, 1985

[NorskUtenrikspolitikksHistorie245-246-1] Narve Bjørgo 1995, s. 245-246

[2] «Karl Johans rysslandvänliga hållning, ofta benämd '1812 års politik', utgjorde en dramatisk omorientering av den svenska utrikes- och försvarspolitiken.», fra Sandin 2011, s. 15

[1]

[2]