Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Hopp til innhold

Arne Sæter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Surnadal[1]Død14. sep. 1973[2]Rediger på Wikidata (60 år)
Trondheim[2]BeskjeftigelsePolitiker, prest, motstandskjemper, forfatter av religiøs litteratur Rediger på WikidataEmbeteUtdannet vedMF vitenskapelig høyskoleSøskenLars SæterBarnOdd Jostein Sæter
Jon Arne SæterPartiKristelig FolkepartiNasjonalitetNorgeUtmerkelserDeltagermedaljen

Arne Sæter (1913–1973) var en norsk prest og politiker (KrF) som var sogneprest i Rindal 1958–1969, ordfører i Rindal 1964–1967 og var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1969–1973.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Surnadalsøra, der faren drev blikkenslagerverksted, tønnefabrikk og landhandel. Foreldrene var med i Indremisjonen, og hjemmet var i lang tid et «sentrum for det kristelige arbeidet i bygda».[3] En eldre bror, Lars Sæter, var kretssekretær i Trøndelag indremisjonskrets og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag (KrF).[4]

Arne Sæter gikk Nordmøre ungdomsskole og Orkdal landgymnas og studerte så ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Han ble mobilisert som vernepliktig soldat i aprildagene i 1940 og sluttet seg til motstandsbevegelsen (Sivorg) i Trøndelag. Han ble ordinært som prest like etter frigjøringen i 1945, men arbeidet i ti år som ungdomssekretær for Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag.[5][6]

På misjonsselskapets sommerskole i Orkdal i 1946 og senere på bibelskole i Meldal møtte han Johanne Storflor fra Flora i Hegra. De ble etter hvert et par, og året etter giftet de seg. De fikk fire barn; den eldste sønnen, Odd Jostein Sæter, har vært KrF-politiker, mens Jon Arne Sæter er kjent som naturfotograf.[5][6] Svogeren Josef Storflor var bonde og kretsformann i indremisjonen.[6][7]

Sæter hadde flere vikariater som prest før han i 1958 ble sogneprest i Rindal. Han flyttet da inn på prestegården med sin familie.[5][6]

Flere av Sæters religiøse tekster ble utgitt som bøker. Han hadde en fast andaktsspalte i KrF-avisa Dagsavisa i mange år.[6]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Ved kommunevalget i 1959 ble han valgt inn i kommunestyret og valgt til formann i skolestyret. Fra 1964 til 1967 var han ordfører i Rindal og møtte på fylkestinget i Møre og Romsdal.[6][8]

Ved stortingsvalget i 1969 var Sæter KrFs andrekandidat i Møre og Romsdal og ble valgt inn. Han ble sekretær i både Lagtinget og Stortingets kirke- og undervisningskomité.[8] Han fikk helseproblemer mot slutten av perioden og sa fra seg renominasjon.[9]

Fire dager etter stortingsvalget i 1973 døde han.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Surnadal prestegjeld, Ranes sokn 1900–1917», oppført som Arne, besøkt 16. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», besøkt 16. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hyldbakk, Hans (1968). Heimar i Surnadal. 2. bind. Surnadal kommune. s. 191–192. 
  4. ^ «Lars Sæter». Stortinget.no. 
  5. ^ a b c Møller, Tryggve Juul (red.) (1959). Studentene fra 1934. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959. Oslo. s. 447–448. 
  6. ^ a b c d e f Sæter, Jon Arne. «Johanne Storflor og Arne Sæter». Jon Arne Sæters slektshistoriske nettsted. Besøkt 16. juni 2023. 
  7. ^ Græsli, Harald, Løvold, Arne og Melby, Johan (red.) (1985). Trøndelag indremisjonskrets 1886–1986. s. 161. 
  8. ^ a b c «Arne Sæter». Stortinget.no. 
  9. ^ Om Kristelig Folkepartis nominasjon i Møre og Romsdal i Vårt Land 8. januar, Adresseavisen 20. januar og Vårt Land 25. januar og 5. februar 1973.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Sæter&oldid=23779406»