Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Hopp til innhold

Astrid Gjertsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Horsens[1]Død17. juni 2020[2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Bærum[1]BeskjeftigelsePolitiker Rediger på WikidataPartiHøyreNasjonalitetNorgeNorges forbruker- og administrasjonsminister14. oktober 1981–18. april 1986RegjeringWillochForgjengerSissel RønbeckEtterfølgerAstrid Nøklebye HeibergHøyres 2. viseformann16. april 1978–19. mars 1982ForgjengerJo BenkowEtterfølgerKaci Kullmann FiveStortingsrepresentant1. oktober 1973–30. september 1989ValgkretsAust-Agder

Astrid Gjertsen (født Spaabæk, 14. september 1928 i Horsens i Danmark, død 17. juni 2020[4][5]) var en norsk politiker (H). Hun flyttet til Norge som 18-åring. Hun var stortingsrepresentant for Aust-Agder 1973–1989, 2. viseformann i Høyre 1978–1982 og forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Som statsråd arbeidet hun for å forenkle regelverk og effektivisere forvaltningen, liberalisere boligmarkedet og utvide åpningstider.

Familiebakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Horsens i Danmark som datter av gårdbruker Senius Spaabæk og husmor Helga Mogensen og vokste opp på familiens gård på Jylland. Etter realskolen gikk hun gymnaset i Horsens 1944–1946.[6]

Våren 1945 arbeidet hun som 16-åring som frivillig for Ungdommens Røde Kors i en Folke Bernadotte-leir utenfor Horsens. Her gjorde en av de hvite bussene en stopp, og hun møtte den 35-år gamle disponenten og krigsfangen John Herbert Gjertsen fra Nordstrand i Oslo. Gjertsen hadde vært nær ved å bli henrettet flere ganger i løpet av sitt tre år lange fangenskap og kom til å bli preget av disse hendelsene for resten av livet.[7] Paret giftet seg i september 1946.[8]

Paret flyttet fra Oslo til Borøy ved Tvedestrand i 1953. Eiendommen de kjøpte, Rosenlund, var gjengrodd og forfallen, men i løpet av 50 år omskapte Gjertsen den til et anerkjent hageanlegg. Etter å ha avsluttet sin politiske løpebane ble Gjertsen ofte brukt som foredragsholder om hagestell. Gjertsen solgte Rosenlund i 2004 og oppførte en ny bolig i nærheten.[9]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Astrid Gjertsen var medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap 1968–1975 og påtok seg en rekke verv i sykehussektoren. Hun var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974. Hun var også formann i Tvedestrand Høyre 1972–1975 og tillitsvalgt i Norges husmorforbund, FN-sambandet og 4H Norge.[6]

Gjertsen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder 1969–1973 og møtte fast for representanten Alfred Thommesen fra januar 1970.[7] Ved stortingsvalget i 1973 var Høyres mandat i fylket utsatt, men Gjertsen lyktes i å bli valgt som representant. Hun engasjerte seg spesielt i forbruker-, sosial- og likestillingspolitiske spørsmål og pressestøtten. I spørsmålet om selvbestemt abort i 1979/1980 stod Gjertsen for en restriktiv linje,[8] men viste en mer utpreget feminisme på familiepolitiske områder.[10] Hun var medlem av Stortingets administrasjonskomité 1973–1977, sekretær i Stortingets samferdselskomité 1977–1981 og 2. viseformann i Høyre 1978–1982.[6]

I 1981 ble Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering med Erling Lae som statssekretær.[8] I sin tid som statsråd i forbruker - og administrasjonsdepartementet ledet hun regjeringens innsats for å modernisere ulike samfunnssektorer.[11] Under slagordet Et åpnere samfunn kjempet hun gjennom reformer som de fleste i dag ser på som selvsagte.[12] Boligmarkedet ble gradvis avregulert og prisreguleringer på en rekke varer ble avskaffet.[13] Prisdirektoratet ble omdannet til Konkurransetilsynet med en modernisert konkurranselovgivning. Oppmykningen av åpningstider i handelen som hun særlig huskes for, var en viktig del av denne innsatsen.[14] I nært samarbeid med rasjonaliseringsdirektør og tidligere statsråd Inger Louise Valle ble mange av endringene i offentlig administrasjon satt i verk med «Aksjon publikum» i 1982.[8]

Som statsråd søkte hun også å fremme likestilling gjennom å påskynde utbyggingen av barnehager.[8]

I april 1986 ble det kjent at hun hadde forfalsket drosjeregninger, og hun gikk av som statsråd 18. april 1986. Kombinert med ektemannens sviktende helse havnet hun i en dyp personlig krise, men konsentrerte kreftene sine på Rosenlund etter at det rettslige etterspillet var sluttført.[8] Hun ble dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri (forfalsking av 250 drosjeregninger verdt 32 061 kroner)[15] og betalte tilbake beløpet.[16][17][15] Hun satt som medlem av Stortingets sosialkomité 1986–1989.[6][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Store norske leksikon, besøkt 3. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ stortinget.no, «Gjertsen, Astrid (1928-2020)», besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NTB (17. juni 2020). «Tidligere statsråd Astrid Gjertsen er død». Aftenposten. Besøkt 17. juni 2020. 
  5. ^ «Gjertsen, Astrid». Stortinget.no. Besøkt 19. juni 2020. 
  6. ^ a b c d «Gjertsen, Astrid (1928-)». Stortinget. Besøkt 9. januar 2015. 
  7. ^ a b Ringheim, Gunnar (27. oktober 1999). «Kvinnene som forandre Norge. Astrid Gjertsen. Åpnet landet». Dagbladet: 16. 
  8. ^ a b c d e f g Langslet, Lars Roar (2001). «Astrid Gjertsen». Norsk biografisk leksikon. 3 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  9. ^ Kristiansen, Jens Ove (12. mai 2004). «Solgte livsverket». Dagbladet: 12. 
  10. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 68 og 137. 
  11. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 19–21. 
  12. ^ Erna Solberg: Astrid Gjertsen - Minneord i Aftenposten 25. juni 2020
  13. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 107–110. 
  14. ^ Håkon Stenstadvold og Erling Lae: Astrid Gjertsen - Minneord i Aftenposten 25. juni 220
  15. ^ a b Journalist, Carl Alfred Dahl. «Keshvaris straff er klar». Aftenposten. Besøkt 25. oktober 2019. 
  16. ^ Dyp personlig tragedie bak Astrid Gjertsens forfalskninger, sier Kåre Willoch. NRK Dagsnytt. 20. mai 1986. 
  17. ^ Astrid Gjertsen dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri. NRK Dagsnytt. 9. november 1986. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Astrid Gjertsen – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astrid_Gjertsen&oldid=21963470»