Hans Kelsen
Hans Kelsen | |||
---|---|---|---|
Født | 11. okt. 1881[1][2][3][4] Praha[5][4] | ||
Død | 19. apr. 1973[2][3][4][6] (91 år) Berkeley[7] | ||
Beskjeftigelse | Advokat, dommer, filosof, universitetslærer, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Wien Harvard University Universitetet i Heidelberg Akademisches Gymnasium | ||
Ektefelle | Margarete Kelsen | ||
Far | Adolf Kelsen | ||
Barn | Hanna Renate Kelsen Maria Beate Feder | ||
Nasjonalitet | Cisleithania (1881–1918) USA (1945–) Østerrike (1918–1936) Tsjekkoslovakia (1936–) | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Folkerettsinstituttet (1954–) Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Ehrenring der Stadt Wien
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Harvard University (1936)[9] Honorary doctor of the University of Utrecht Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) Doctor honoris causa from the University of Paris (1963)[10] | ||
Hans Kelsen (født 11. oktober 1881 i Prag, død 19. april 1973 i Berkeley, USA) var en østerriksk rettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister i det tyvende århundre.[trenger referanse]
Han stammet fra en jødisk familie, og studerte jus i Wien, hvor han habiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi. Han var deretter professor i Wien og Köln, fra 1933 i Genève. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttet Berkeley-universitet.
Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære, som han ga rettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om en Grundnorm.[trenger referanse]
Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet.[trenger referanse] En av hans hovedmotstandere var Carl Schmitt.[trenger referanse]
Han var en av forfatterne av Østerrikes forfatning av 1920, og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid, selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima.[trenger referanse]
Hovedverker
[rediger | rediger kilde]- Reine Rechtslehre (1934)
- Allgemeine Theorie der Normen
- Österreichisches Staatsrecht
- Vom Wesen und Wert der Demokratie (1920)
- Allgemeine Staatslehre
- Principles of International Law
- Was ist Gerechtigkeit?
- Der soziologische und der juristische Staatsbegriff (1928)
- Hauptprobleme der Staatslehre, Wien 1993
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Kelsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003752, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 75752, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kelsen-hans[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.transatlanticperspectives.org, besøkt 10. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Notre équipement actuel répond tout au plus au Paris de 1950 déclare le recteur Roche», side(r) 22, utgitt 8. november 1963[Hentet fra Wikidata]