Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Hopp til innhold

Reservearmeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reservearmeen
Basisdata
AktivFørste verdenskrig (1914–1918)
1916 (omdøpt til femte armé 30. oktober 1916)
LandStorbritannias flagg
Typearmé
Operativt oppdrag
KonflikterFørste verdenskrig

Reservearmeen (Reserve Army) var en armé i den britiske hæren, og del av den britisk ekspedisjonsstyrke under første verdenskrig. 1. april 1916 ble generalløytnant Hubert Gough (se bilde) flyttet fra kommandoen for I korps og overtok reservekorpset, som i juni før slaget ved Somme ble utvidet og omdøpt til reservearmeen. Hæren kjempet på den nordlige flanken til fjerde armé under slaget og ble omdøpt til Femte armé 30. oktober 1916.[1]

Feltmarskalk Douglas Haig utviklet et konsept med våpenenheter bestående av «kavaleri og mobile tropper» for å fange en del av det tyske forsvaret og forsterke fotfestet for senere utnyttelse. Haig skrev opplæringsinstruksjoner for kavaleriet i mars 1916, der han beskrev et brudd som ble gjort i de tyske linjene og kavaleriet og de mobile troppene som skyndte seg fram for å opprette et brohode, og hindret tyske forsterkninger. Infanteriet ville ha tid til å rykke fram for å avlaste kavaleriet i brohodet, som da ville operere bak deler av fronten der tysk infanteri fortsatt kjempet og beskytte hovedstyrken ved å utvide flanken.[2]

Haig oppløste de to kavalerikorpsene 3. mars 1916 og fordelte divisjonene til hærene og det nye reservekorpset. Gough ble utnevnt til å kommandere reservekorpset i april, som ble omdøpt til reservearmeen i juni. Gough ble bedt om å trene kavaleriet i konseptet med alle våpen og å overbevise kavalerioffiserer om effektiviteten av kavaleri, når de samarbeider med artilleri og infanteri.[2]

Armeens formål var å utføre gjennombruddsfasen i Somme-offensiven så fort general Henry Rawlinsons Fjerde armé hadde tatt de tyske skyttergravene ved frontlinjen. For dette oppdraget fikk generalløytnant Gough tre britiske kavaleridivisjoner og i juni ble han tildelt et infanterikorps på tre divisjoner for å støtte fremmarsjen. Armeen fikk økenavnet «Goughs mobile armé», en betegnelse som først hadde tilhørt 7. divisjon da Gough var kommandant. 21. juni ble imidlertid infanterikorpset trukket tilbake til reservestatus og neste dag ble Goughs tre kavaleridivisjoner lagt under fjerde armés kontroll, slik at reservearmeen sto igjen uten operative styrker.

«Goughs mobile armé» ble gjort ineffektiv av en uenighet mellom Haig og Rawlinson om planen for slaget ved Somme, Rawlinson ønsket å gjennomføre en rekke begrensede framrykkinger til kommandofelt, fra hvor tyske motangrep som ville bli knust. Etterretningsbildet førte til at Haig trodde at et mer ambisiøst angrep kunne lykkes, og han insisterte på at dypere mål ble erstattet av den relativt grunne penetreringen av den tyske førsteposisjonen som Rawlinson mente var den ebste taktikken.[3]

Om kvelden på den første dagen i slaget om Somme, 1. juli 1916, ble Rawlinsons Fjerde armé løst fra ansvaret for den nordlige sektor mens VIII korps og X korps ble underlagt Goughs kommando. Kontroll over kavaleridivisjonene ble beholdt av fjerde armé. Gough overtok offisielt ikke de nye styrkene før klokken 07.00 2. juli, men han tilbakekalte øyeblikkelig ordrene for VIII korps om å gjenoppta det mislykkede angrepet på Beaumont-Hamel, og reddet dermed mange liv.

Reservearmeen overtok offisielt ansvaret for den nordlige sektor 4. juli. Senere ble II korps, I Anzac-korps og Det kanadiske korps lagt inn under Reservearmeen.

De neste månedene var det ingen store offensiver på Reservearmeens front. De største forsøkene ble gjort ved Pozières og Mouquet Farm i juli og august.

Reservearmeens første store slag var slaget om Thiepval Ridge, som begynte 26. september. Gjennom store deler av oktober utførte armeen en serie angrep kjent som slaget om Ancre Heights, og 30. oktober skiftet Reservearmeen navn til Femte armé.[4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The British Fifth or Reserve Army 1916-1918», The Long, Long Trail
  2. ^ a b Sheffield (2011), s. 166–167.
  3. ^ Sheffield (2011), s. 167.
  4. ^ Edmonds (1993), s. 193
  5. ^ Miles (1992), s. 460.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Edmonds, J.E. ([1932] 1993): ilitary Operations France and Belgium, 1916: Sir Douglas Haig's Command to the 1st July: Battle of the Somme. History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. Vol. I (facs. repr. Imperial War Museum Department of Printed Books & Battery Press ed.). London: Macmillan. ISBN 0-89839-185-7.
  • Miles, W. ([1938] 1992): Military Operations in France and Belgium: 2 July to the End of the Battles of the Somme. History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. Bind II (Imperial War Museum & Battery Press ed.). London: Macmillan. ISBN 0-89839-169-5.
  • Sheffield, Gary (2011): The Chief. London: Aurum. ISBN 978-1-84513-691-8.
Tilleggslitteratur
  • Gough, H. de la P. ([1931] 1968): The Fifth Army. London: Hodder & Stoughton. OCLC 59766599.
  • Simpson, A. (2006): Directing Operations: British Corps Command on the Western Front 1914–18. Stroud: Spellmount. ISBN 978-1-86227-292-7.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata