Theodosius II
| Theodosius II Flavivs Theodosivs II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Flavius Theodosius April 401 Konstantinopel | ||
| Død | 28. juli 450 Konstantinopel Rideulykke | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Aelia Eudocia (421–)[1] | ||
| Far | Arcadius | ||
| Mor | Aelia Eudoxia | ||
| Søsken | Arcadia Aelia Pulcheria | ||
| Barn | Licinia Eudoxia | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Regjerte | 1. mai 408 - 28. juli 450 | ||
| Dynasti | Theodosiske | ||
| Forgjenger | Arcadius | ||
| Etterfølger | Marcian | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Theodosius ble ved sin fødsel en det av det theodosianske dynasti, som på det tidspunkt regjerte over det todelte romerske rike. Hans far Arcadius var keiser av det østromerske rike, og hans farbror Honorius keiser av det vestromerske rike.
Keiser
[rediger | rediger kilde]Teodosius mistet sin mor, Aelia Eudoxia, i 404. Da hans far Arcadius døde i 408, ble syv år gamle Theodosius keiser. Som hans formynder og regent fungerte den pretorianske prefekt Anthemius, en dyktig administrator som systematiserte kornleveransene fra provinsen Egypt, og på den militære front fikk han avvist angrep fra huneren Uldin. Han utvidet Konstantinopels areal, og i 413 innledet han byggingen av forsvarsmurene langs den nye bygrense, de theodosianske murer som fortsatt står, men det er Anthemius og ikke den dengang 12-årige keiser som fortjener æren for dem.[2]
Som regjerende keiser ble Theodosius sterkt påvirket av sin eldste søster Pulcheria som påvirket ham i retning østlig kristendom.[3] Søsteren var den viktigste påvirkningskraften bak keiseren, og mange av hennes synspunkter ble etter hvert offisiell politikk.
I juni 421 giftet Theodosius seg med poeten Aelia Eudocia. De fikk en datter, Licinia Eudoxia, som ble gift med den vestromerske keiseren Valentinian III, noe som førte til en kortvarig gjenforening av de to halvdelene av Romerriket. Theodosius grunnla universitetet i Konstantinopel.[4] I år 450 døde han som følge av en rideulykke.
Theodosius' lov
[rediger | rediger kilde]I 429 utpekte Theodosius en kommisjon for å samle og redigere alle lover siden Konstantin den stores tid til et felles lovsystem. Denne plan ble ikke fullført, men arbeidet til en andre kommisjon som møttes i Konstantinopel, utpekt til å samle og oppdatere lovene, ble fullført og utgitt som Codex Theodosianus i 438. Theodosius IIs lovverk ga et sammendrag av forordninger kunngjort siden Konstantin, og dannet grunnlag for det lovverket som skulle bli til under keiser Justinian I i det neste århundret.
I Codex Thedosianus introduseres stavnsbånd og fortsatt slaveri: «Hvis en bonde som er hjemmehørende i en bestemt region, flykter og slår seg ned hos en annen godseier, skal denne ikke bare sørge for at han drar tilbake til hjemstedet, men også betale koppskatt for den tiden bonden har vært på godset hans. Bønder som mistenkes for flukt, skal legges i lenker som slaver, så de som slaver oppfyller den plikten som påhviler dem som frie. Hvis noen selger et gods, må han ikke betinge seg å holde tilbake bønder for å kunne overføre dem til annen eiendom.»[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RSKD / Eudoxia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norwich, side 140.
- ^ Holum (1982), s. 98, 188
- ^ The Formation of the Hellenic Christian Mind av Demetrios Constantelos, ISBN 0-89241-588-6: «The fifth century marked a definite turning point in Byzantine higher education. Theodosios ΙΙ founded in 425 a major university with 31 chairs for law, philosophy, medicine, arithmetic, geometry, astronomy, music, rhetoric and other subjects. Fifteen chairs were assigned to Latin and 16 to Greek. The university was reorganized by Michael III (842–867) and flourished down to the fourteenth century».
- ^ Leo Hjortsø: Rom (s. 155), Gads forlag, København 1969
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Duckett, Eleanor. Medieval Portraits from East and West. Ann Arbor, Michigan: The University of Michigan Press, 1972.
- Garland, Lynda. Byzantine Empresses: Women and Power in Byzantium, AD 527-1204. London, Routledge, 1999.
- Güldenpenning, Albert 1965. Geschichte des oströmischen Reiches unter den Kaisern Arcadius und Theodosius II. Amsterdam: Verlag Adolf M. Hakkert
- Haywood, John. Alaric I, i Andrew Roberts (red.), Great Commanders of the Ancient World. Quercus, London, 2011, side 311-324. ISBN 978-0-85738-195-8
- Heather, Peter, 2005. The Fall of the Roman Empire. Pan Books. ISBN 978-0-330-49136-5.
- Holum, Kenneth G. Theodosian Empresses: Women and Imperial Dominion in Late Antiquity. Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press, 1982. ISBN 0-520-04162-3
- Heiberg, Steffen, 2008. En ny begyndelse : Europas kulturhistorie i middelalderen. [Kbh.] : Gads Forlag
- Kelly, Christopher, Attila The Hun: Barbarian Terror and the Fall of the Roman Empire (London 2008)
- Limberis, Vasiliki. Divine Heiress: The Virgin Mary and the Creation of Christian Constantinople. London and New York: Routledge, 1994.
- Matthews , John F. 2000. Laying down the law : a study of the Theodosian code. New Haven, Conn. : Yale University Press
- Millar, Fergus 2006. A Greek Roman Empire : Power and belief under Theodosius II (408-450). (Sather classical lectures, volume 64). Berkley, Los Angeles og London:University of California Press.
- Norwich, John Julius 1990. Byzantium. The Early Centuries. Penguin Books. ISBN 978-0-14-011447-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Reign of Theodosius II (kapittel av J. B. Burys History of the Later Roman Empire) (engelsk)
- Theodosian Code: Sections concerning religious observances (engelsk)
- George Long, «Codex Theodosianus»
- Nathan, Geoffrey, «Theodosius II (408-450 A.D.)», De Imperatoribus Romanis
 Østromersk keiser | ||
| Theodosiske dynasti | ||
| Forgjenger: Arcadius |
408–450 | Etterfølger: Markian |
| Østromerriket | ||