Turanisme
(Pan-)turanismen (tyrkisk: turancılık) er en ideologi som legger til grunn et felles folkeopphav for de tyrkiske folk og dessuten for ungarere, finner, estere, mongoler, mandsjuer og jakuter.[1] Det spekulative opprinnelige hjemland for «turanerne» eller den «turanske rase» var «Turan», et mytisk landskap i Sentral-Asia, hinsides floden Oxus.
Samtidig betegner turanismen bestrebelsen om å gjenforene disse folk til en åndelig og kulturell enhet. Den har også, som blant en del av ungtyrkerne, vært en mer konkret politisk ambisjon, i alle fall hva gjelder tyrkiske folkeslag.
I mellomkrigstidens Ungarn fremmet Gyula Gömbös, statsminister i årene 1932–36, turanismen som la vekt på ungarernes asiatiske bakgrunn og deres rasemessige fellesskap med ural-altaiske og tyrkiske folk. I Ungarn fantes det egne «prester» som forrettet ved ritualer som hyllet «krigsherren Hadur», fremstilt som en av de gamle ungarernes guder. Også de gamle persere, hettitter, egyptere og sumerere ble forsøksvis inkludert blant ungarernes forfedre.[2]
Turanismen har irredentistiske trekk og tilhører de såkalte panbevegelser.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ J.M. Landau i Encyclopaedia of Islam, ny utgave, s.v. PAN-TURKISM
- ^ Jardar Seim: Østeuropas historie (s. 220), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9