Synsnerven, 2. hjernenerve, er nerven som leder synsimpulsene fra netthinnen til synsrelaterte kjerner i thalamus og mesencefalon. Synsimpulsene fra thalamus formidles videre til synsnervebarken i bakre hjernedel.
Forløp
Synsnerven går som en rund, ca. 4–5 mm tykk 'streng' fra øyet, gjennom synsnervekanalen (canalis opticus) i øyehulens (orbita) bakvegg og videre bakover til storehjernen. Hver synsnerve inneholder omtrent én million nervefibre. Siden synsnerven er en del av hjernen, er den omgitt av bindevev som representerer en fortsettelse av hjernehinnene. I skallehulen forenes de to synsnervene (én fra hvert øye) i synsnervekrysningen (chiasma opticum), like foran hypofysen. Her skjer det en delvis krysning mellom nervefibrene fra øyets netthinne, idet de nervefibrene som ligger inn mot midtlinjen (de mediale eller nasale) krysser hverandre, mens de som ligger ut mot sidene (de laterale eller temporale) krysser ikke.
Det som ligger i høyre del av synsfeltet oppfattes dermed av venstre hjernehalvdel, mens det som ligger på venstre side, oppfattes av høyre hjernehalvdel. Fibrene fortsetter i øyebanene (tractus opticus), som på hver side inneholder fibre fra halve netthinnen i begge øynene. En skade i en øyebane vil føre til utfall av synsfeltet på samme side av netthinnen på begge øyne.
Synsbanen fortsetter via hjernestammen til det primære synssentrum i storehjernens baklapp (lobus occipitalis), til synsnervebarken (area striata), hvor synsinntrykket blir behandlet og tolket.