Synsnerven, nervus opticus, er andre hjernenerve. Den leder synsimpulsene fra netthinnen til synsrelaterte kjerner i thalamus og mesencefalon. Synsimpulsene fra thalamus formidles videre til synsnervebarken i bakre hjernedel.
Forløp
Synsnerven går som en rund, 4–5 millimeter tykk streng fra baksiden av øyet gjennom synsnervekanalen (canalis opticus) i øyehulensbakvegg, til den såkalte synsnervekrysningen (chiasma opticum) i skallehulen, like foran hypofysen. Derfra ledes synsinntrykkene i tractus opticus på hver side, og videre bakover til hver sin hemisfære i storhjernen. Hver synsnerve inneholder omtrent én million nervefibre. Synsnerven er egentlig en del av hjernen, og den er derfor omgitt av bindevev som representerer en fortsettelse av hjernehinnene.
I synsnervekrysningen forenes de to synsnervene (én fra hvert øye). Her skjer det en delvis krysning mellom nervefibrene fra øyets netthinne: de nervefibrene som kommer fra den mediale eller nasale halvdelen av øyet (nærmest midtlinjen) krysser hverandre, mens de som kommer fra den laterale eller temporale halvdelen (ut mot sidene) krysser ikke. Etter krysningen fortsetter fibrene i den delen av synsbanen som kalles tractus opticus, og som på hver side inneholder fibre fra halve netthinnen i begge øynene. Det som ligger i høyre del av synsfeltet oppfattes dermed av venstre hjernehalvdel, mens det som ligger på venstre side, oppfattes av høyre hjernehalvdel. En skade i tractus opticus vil derfor føre til utfall av synsfeltet på samme side av netthinnen på begge øyne.
Synsbanen fortsetter via hjernestammen til det primære synssentrum i storhjernens baklapp (lobus occipitalis), til synsnervebarken (area striata), hvor synsinntrykket blir behandlet og tolket.
Undersøkelser av synsnerven
Synsstyrke
Synsstyrke kan undersøkes med Snellens tavle, hvor man avleser bokstaver, tall eller tegninger på en bestemt avstand med ett øye om gangen, og som eventuelt kan korrigeres med linser.
Synsfelt
Synsfeltet undersøkes ved perimetri for å kartlegge eventuelle defekter i synsfeltet. Enklest kan dette gjøres med Donders metode. Pasienten sitter like foran undersøkeren og ser på undersøkerens nese. Det ene øyet tildekkes, og undersøkeren beveger et par fingrer i synsfeltet fra utkanten mot sentrum. Dette er en relativt grov undersøkelse, men man må forsikre seg om at pasienten virkelig ser fingrene ved å spørre om de beveger seg eller står stille.
Øyebunnsundersøkelse
Ved øyebunnsundersøkelse (oftalmoskopi) ser man på synsnervepapillens farge, grenser og om den står frem eller eventuelt er trykket inn.