Formen på øyelinsen avgjør hvordan lyset brytes, og endring av formen gjør at vi på ulike synsavstander kan fokusere bildet av objekter vi iakttar på netthinnen. Linsens form tilpasses ved å regulere spenningen i zonulatrådene som går fra strålelegemet (corpus ciliare) til ekvator av linsens elastiske kapsel.
Akkomodasjon skjer ved at ciliærmuskelen trekker seg sammen. Da blir zonulatrådene som øyets linse er festet i slakkere.
Når øyet ikke akkommoderer, er zonulatrådene relativt stramme, og trykket fra linsekapselen holder da linsens krumning relativt flat. Når zonulatrådene slakkes, får linsekapselen en mer konveks form som tillater at også linsens krumning øker.
Et øye som ikke har noen brytningsfeil, eller som har en godt tilpasset brille, vil ikke behøve å akkommodere så lenge synet er fokusert på objekter som er minst 4–6 meter unna. Jo kortere avstand synet fokuseres på, jo mer vil øyet ubevisst akkommodere.
Betingelsen for at et øye skal kunne akkommodere er at linsen er relativt myk. Da vil slakkere zonulatråder og den derav følgende mindre stramme linsekapselen gjøre at krumningen til linsen øker. Både linsens forflate og bakflate er konveks. Som alle typer dobbelt konvekse linser (positive linser) vil også øyets linse få en økende lysbrytning, og dermed en kortere brennvidde, når krumningen øker. Jo krummere linsen blir, jo kortere blir linsens brennvidde, og jo nærmere kan man for eksempel lese liten skrift.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.