Nevroser er et historisk psykiatrisk begrep som først ble brukt på 1800-tallet. Begrepet ble introdusert av professor i medisin William Cullen (1710–1790), for å beskrive lidelser knyttet til forstyrrelser i nervesystemet.
Det ble senere brukt som en fellesbetegnelse for en rekke former for psykiske lidelser som er forbundet med subjektive, plagsomme symptomer uten brist i virkelighetsoppfatning (psykose).
William Cullen, som først introduserte begrepet «nevroser», brukte det til å forklare lidelser som ikke hadde en klar årsak eller patologi. Han vektla forstyrrelser i «nervøs energi» som forklaringen på nevroser. Cullen klassifiserte en rekke lidelser som «nevroser», mens de i moderne psykiatri forstås som nevrologiske, psykosomatiske, angstlidelser og psykoselidelser.
Begrepet ble videre utviklet og brukt av Philippe Pinel (1745–1826), fransk lege og psykiater, som la til et moralsk aspekt til nevroser. «Nevroser» ble senere popularisert av Sigmund Freud (1856–1939) som hevdet at nevroser stammer fra ubevisste konflikter, ofte knyttet til erfaringer i barndommen og seksuelle drifter.
Freud skilte mellom nevroseformer som var avgrenset i tid (symptomnevroser), og nevroseformer som var mer permanent til stede (karakternevroser). Det sistnevnte mente Freud preget personens tanker, følelser og væremåte.
Tidligere var «nevroser» navnet på en gruppe diagnoser. I moderne psykiatri er disse erstattet av mer presise termer og betegnelsen nevroser brukes mindre. Eksempelvis er ikke nevrosebegrepet brukt i anerkjente diagnostiske manualer, slik som DSM og ICD. «Nevroser» brukes i større grad som en del av en historisk kontekst, litteratur eller populærpsykologi.
I moderne klassifikasjon er begrepet forlatt og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, slik som
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.