Vannintoksikasjon er en sykdomstilstand som oppstår når kroppen tilføres store mengder vann eller annen væske med lavt eller intet innhold av salter (elektrolytter). Dette fører til at konsentrasjonen av salter i blodet synker, som kan føre til at celler kan svelle opp. Spesielt hjernecellene er utsatt for dette og det kan oppstå hjerneødem.
Vannintoksikasjon oppstår spesielt i varme omgivelser. Varmen forårsaker svette og gir tørste, som gjør at man drikker mer vann. Om man ikke også får i seg andre salter, hovedsakelig vanlig salt (NaCl), kan vannintoksikasjon oppstå.
Vannintoksikasjon kan også forekomme ved visse former for psykoser (først og fremst schizofreni) hvor pasienten drikker store mengder væske (psykogen polydipsi). Den eksakte nevrobiologiske årsaken til det store vanninntaket hos pasientene er ukjent.
Vannintoksikasjon kan også oppstå etter inntak av rusmidler som ecstasy, som ofte gir en ekstrem tørste.
Elektrolytter (saltene) er svært viktige for kroppen. Konsentrasjonen av disse i blodet og andre kroppsvæsker må derfor holdes innenfor et visst normalområde for å tillate normal funksjon av blant annet hjerte, hjerne og nerver. Et stort inntak av vann eller annen elektrolytt-fattig væske vil «tynne ut» elektrolyttene i kroppen og dermed redusere konsentrasjonen av disse. Dette kan gi et raskt fall i osmolaliteten i plasma (først og fremst grunnet en reduksjon av mengden natriumioner, kalt hyponatremi).
Ettersom osmolaliteten i den intracellulære væsken endres saktere enn osmolaliteten i plasma, vil det oppstå en forskjell i osmolalitet på utsiden (i plasma) og innsiden av cellene, hvor osmolaliteten er høyere i cellene enn utenfor. Grunnet osmose vil væske derfor trekke inn i cellene, som gjør at cellene sveller opp (intracellulært ødem).
Intracellulært ødem oppstår i de fleste celler i kroppen, men det er hjernecellene som påvirkes tidligst og som ødemet får mest konsekvens før; dette kalles hjerneødem. Ettersom hjernen befinner seg i et lukket område (hodeskallen) vil den økende størrelsen på hjernecellene (hjerneødem) øke trykket i hjernen. Dette økte hjernetrykket er farlig og potensielt dødelig da det kan føre til brokkdannelse og hjernetamponade.
Ettersom tarmene tar opp det aller meste av væsken man inntar uten mulighet til å regulere hvor mye væske som skal opptas vil mer eller mindre all væske man inntar ende opp i plasma.
Hjerneødem som oppstår grunnet vannintoksikasjon kan gi symptomer som hodepine, slapphet, forvirring eller uro i lettere tilfeller, og bevisstløshet i mer alvorlige tilfeller (se også hjerneødem).
Milde tilfeller går over av seg selv så lenge man har fungerende nyrer som etterhvert vil kvitte seg med det overflødige vannet. Mer alvorlige tilfeller kan behøve tilførsel av vanndrivende medikamenter (diuretika) og tilførsel av saltløsninger intravenøst.
Hjerneødem er en potensielt alvorlig tilstand som kan gi permanent hjerneskade eller død.
Når alvorlig vannintoksikasjon skal behandles, er det viktig å måle konsentrasjonen av salter i blodet jevnlig, spesielt natrium. Hvis saltkonsentrasjonen i blodet øker for raskt, kan celler og vev «krympe», noe som i seg selv kan gi hjerneblødninger eller andre komplikasjoner fra sentralnervesystemet. Hvis vanndrivende medisiner gjør at pasienten mister mye kalium (K+) i urinen, kan kaliummangel i blodet (hypokalemi) gi alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen.
Ved riktig behandling vil de fleste pasientene komme seg raskt. Hvis tilstanden har gått så langt at det har oppstått et vesentlig hjerneødem, kan tilstanden lede til alvorlig hjerneskade.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.