Oxyrhynkhos-hymnen, den eldste kjente kristne hymne (200-tallet e.Kr.), benevnt etter funnstedet i øvre Egypt. Teksten er gresk, og melodien, som er diatonisk, er notert med bokstaver. Det er bare et fragment av hymnen som er bevart, og opphavspersonen eller -personene er ukjente.
Teksten
Papyrusfragmentet med hymnen ble funnet i 1918 og publisert i 1922. Det har fått nummeret P. Ox. 1786 og oppbevares i et museum i Oxford. Fragmentet er ett av et stort antall papyri som er gravd ut på en søppelfylling i den gamle egyptiske byen Oxyrynkhos. Hymnen er skrevet på baksiden av et regnskap. Diktet består av fem linjer, hvorav kun den fjerde er komplett. Innholdet er doksologisk og kan opprinnelig være den siste av flere strofer. At det er en kristen tekst, fremgår av referansen til treenigheten i fjerde linje: «Og mens vi synger til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, la alle makter svare, og rope høyt: Amen, Amen!» Hele skapningen – stjernene og elvene nevnes spesielt – blir befalt å tie under lovsangen og oppfordres til å prise den ene giver av alt godt.
Melodien
Melodien er det eldste bevarte eksempel på notasjon av tidlig kirkesang. Tonehøydene er angitt med bokstaver over ordene, såkalt gresk vokalnotasjon. Melodien har et omfang på en oktav og er syllabisk med innslag av noen få korte melismer. Tonearten kan forstås som mixolydisk eller lydisk med slutt på andre trinn. Stilen har en gresk karakter, men viser også likhetstrekk med den senere gregorianske sang. Det er delte meninger om hvor representativ melodien er for tidlig kirkesang.
Bruken av hymnen
Det er vanskelig å avgjøre hvordan hymnen ble brukt, men tekstens vi-form tilsier en kollektiv fremføring. Lovsangspreget taler for at den kan ha hatt en plass i morgenbønnen eller i hjemmet før et måltid. Instrumental ledsagelse på harpe (kitara) kan ikke utelukkes.