Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 19. desember 2019. Artikkelen endret 2 tegn fra forrige versjon.

Nereider er en familie (fam. Nereididae) av flerbørstemark. Artene er frittlevende børstemark, som lever mellom alger, sand, stein og grus på havbunnen. Flere av artene er vanlig å finne i fjæra. De aller fleste artene nereider er marine, noen lever i brakkvann. Mange av artene kan bli ganske store, de er lange og slanke, og har tallrike ensartede kroppsledd.

På hodet sitter to par øyne, ett par antenner, ett par palper, og ved siden av hodet fire føletråder (tentakelcirrer) på hver side. Svelget kan krenges ut og er forsynt med kraftige kjever. Parapodiene på kroppssegmentene er todelte.

Nereidene lever som regel av dyr eller alger, enkelte kan også fange mindre organismer i slim de selv skiller ut. Nereidene beveger seg hurtig mellom tang og steiner. Mange ligger nedgravd i det øverste sedimentlaget i bunnen.

Unge nereider lever krypende på bunnen. Når de blir kjønnsmodne, blir bakkroppen kortere og bredere og får utviklet lange svømmebørster, og dyret går over til frittsvømmende levevis. Også sanseorganene forandres. Etter sverming i vannmassene, som innbefatter forplantning, dør alle individene.

Det finnes 770 arter på verdensbasis, og 13 arter i norske farvann. En vanlig art er grønn nereis (Alitta virens), som kan bli 80 cm lang og ha opptil 200 segmenter. Den blir ofte samlet til bruk for åte til fiske. Fjærenereis (Nereis pelagica) kan bli 20 cm lang.