Alfred Rosenberg var en tysk nazistisk politiker og den tyske nazismens ledende ideolog før og under andre verdenskrig.
Rosenberg ble født i Tallinn og var av tysk-baltisk slekt. Han utdannet seg til arkitekt i Riga og Moskva. I 1920 sluttet han seg til Hitlers bevegelse i München og ble nazismens ledende filosof. Han var redaktør av avisen Völkischer Beobachter fra 1921. Rosenberg utgav i 1930 Mythus des 20. Jahrhunderts, der han ideologiserer forestillingen om den jødiske bolsjevismen – den påståtte sammensvergelsen mellom jøder og kommunister.
I 1933 ble Rosenberg sjef for partiets utenrikspolitiske avdeling, og i 1934 ble han riksleder for oppdragelsen i livsanskuelse. Rosenberg var Quislings viktigste forbindelse i Tyskland og arbeidet ivrig for en okkupasjon av Norge under andre verdenskrig. I perioden 1941–1944 var Rosenberg riksminister for de besatte områdene i Sovjetunionen.
Rosenberg ble dømt til døden av den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Nürnberg og henrettet. Hans politiske dagbok fra 1934-1935 og 1939-1940, opprinnelig brukt av domstolen i Nürnberg, utkom i 1956.