S. Corinna Bille er en franskspråklig sveitsisk forfatter. Som ung ble hun alvorlig syk, og sykdom preget nesten hele livet hennes. Likevel er forfatterskapet hennes omfattende. Både som ung og som eldre foretok hun mange reiser, men bøkene er særlig preget av naturen og folkelivet i traktene omkring Lausanne. Bille har brukt mange sjangere, men hun er særlig kjent for noveller og annen kortprosa. Hun har også skrevet flere bøker for barn. Billes første bøker var holdt i en realistisk stil, men forfatterskapet utviklet seg snart mot en personlig form for magisk realisme.
Veien til litteraturen
Det er ofte blitt pekt på at Bille valgte sitt pseudonym fordi hennes mor kom fra en liten by i Sveits som het Corin. Men det er også interessant at Corinna er navnet til en av de mest kjente kvinnelige lyrikerne fra det gamle Hellas.
Bille hørte til en familie med adskillige kunstnere. Hennes far var en anerkjent kunstmaler. Selv utdannnet hun seg innenfor økonomi og teknikk, blant annet ved Institut polytechnique fédéralei Lausanne. I ungdommen foretok hun også mange reiser til ulike land i Europa, men ungdommen hennes var også sterkt preget av sykdom.
Etter et kortvarig ekteskap på 1930-tallet flyttet Bille sammen med den sveitsiske lyrikeren Maurice Chappaz
Etter et mislykket første ekteskap giftet hun seg i 1947 med den sveitsiske lyrikeren Maurice Chappaz (1916 - 2009). De første bøkene hennes hadde en realistisk grunntone, men hun var sterkt opptatt av drømmer og drømmetydning, og denne interessen bidro til at hun etter hvert utviklet en personlig form for magisk realisme. Hun skrev romaner, lyrikk og skuespill, men særlig dyrket hun kortprosaen, og hun har også skrevet en rekke fortellinger for barn som har oppnådd stor popularitet.
Bille hadde et omfattende forfatterskap. Den første romanen hennes, Théoda (1944), fikk stor oppmerksomhet. Senere fulgte blant annet Le grand tourment (1951, "Den store kval") og Le sabot de Vénus (1953, "Venus' tresko"). På 1970-tallet fikk hun mange utmerkelser for bøkene sine, blant annet den franske Goncourt-prisen for noveller for samlingen La demoiselle sauvage (1974, "Den ville unge piken"). Blant de mest kjente bøkene hennes for barn er Cent petites histoires cruelles (1973, "Hundre små grusomme historier"). Også mange av diktene hennes kommer i stadig nye utgaver. Noen av de mest kjente er samlet i Chants d'amour et d'absence (1996, "Sanger om kjærlighet og fravær").
Mange regner Bille som den viktigste kvinnelige franskspråklige forfatteren i Sveits. Etter hennes død var interessen for bøkene hennes synkende en tid, men den har vært sterkt økende igjen etter det siste århundreskiftet.