Bortvisning vil si at en utlending nektes adgang til Norge eller må forlate Norge. Til forskjell fra utvisning innebærer ikke bortvisning forbud mot senere innreise, så lenge vilkårene forøvrig er oppfylt.
Begrunnelse for bortvisning
Etter utlendingsloven § 17 kan en utlending bortvises når han eller hun ikke har gyldig pass eller visum når det er påkrevet, når vedkommende ikke har tillatelse til opphold eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med det, eller dersom han eller hun er straffedømt i utlandet for alvorlige forhold.
Det er også adgang til å bortvise utlendinger av hensyn til rikets sikkerhet eller dersom det er fattet vedtak i et annet Schengenland om bortvisning eller utvisning. Hensynet til folkehelse, offentlig orden eller dersom utlendingen lider av alvorlig sinnslidelse kan begrunne vedtak om bortvisning. Utlendinger kan også bortvises når det må antas at de ikke har tilstrekkelige midler til opphold i landet og til hjemreise eller dersom de tidligere er utvist med et innreiseforbud som ennå gjelder.
Bortvisning av smittevernhensyn
I forbindelse med koronavirus-pandemien ble det 15. mars 2020 bestemt at utlendinger uten oppholdstillatelse i riket som kommer til norsk grense kan bortvises av hensyn til folkehelsen. Det er bestemt i en egen forskrift med hjemmel i smittevernloven § 7-12.
Forskriften gjelder kun denne ene smittsomme sykdommen og har sin årsak i utbruddet av den verdensomspennende smittsomme sykdommen covid-19 som skyldes et koronavirus (SARS-CoV-2),som ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. Viruset spredte seg til store deler av verden i løpet av kort tid og den 12. mars 2020 ble utbruddet betraktet som en pandemi av WHO. Det ble satt i verk en rekke tiltak med hjemmel i smittevernloven som stengning av skoler og barnehager, stengning av havner og flyplasser og streng kontroll med de norske grensene.
Etter forskriften om bortvisning av utlendinger av hensyn til folkehelsen er ordinære saksbehandlingsregler forenklet ved at kravene til begrunnelse er fraveket. Det er tilstrekkelig med en kort og standardisert begrunnelse. Vedtaket kan også være muntlig. Reglene om transportøransvaret i utlendingsloven § 91 tredje ledd gjelder noe som innebærer at transportøren av utlendingen (flyselskapet, fergeselskapet med videre) må ta det økonomiske ansvaret med å returnere utlendingen til stedet reisen ble påbegynt.
I praksis innebærer forskriften at alle utlendinger som ikke har tillatelse til å oppholde seg i Norge, blir bortvist. Forskriften trådte i kraft mandag 16. mars 2020 kl. 08.00. Den gjelder ikke for utlendinger som søker asyl i Norge og heller ikke for EØS-borgere som bor og arbeider i Norge. Heller ikke familiemedlemmer til EØS-borgere er omfattet.
Det er også fastsatt enkelte andre unntak som gjør det mulig for EØS-borgere uten oppholdsrett i Norge som skal påbegynne arbeid i næringer med kritisk behov for arbeidskraft å komme til Norge. Dette gjelder EØS-borgere som har arbeid innen følgende næringer: landbruk, gartneri, skogbruk, fiske, fiskeindustri, matindustri, petroleumsnæringen, utbygging av vann- og vindkraft og kraftnett.
Konsekvensen av forskriften er det ikke blir utstedt visum til utenlandske statsborgere som trenger visum for å få innreise til Norge (for eksempel turister fra land utenfor Schengen-området), så lenge forskriften gjelder.
Bortvisningsvedtaket
Bortvisning vil si at utlendingen nektes adgang til riket eller må forlate riket. Utvisningsvedtak innebærer også at utlendingen må forlate riket, men bortvisningsvedtak inneholder ikke, til forskjell fra utvisningsvedtak, noe forbud mot eventuell senere innreise så lenge innreisevilkårene for øvrig er oppfylt. Bortvisningsvedtak fattes som regel ved innreise eller innen syv dager etter innreise. Det er et vilkår for å fatte vedtak om bortvisning at sak om bortvisning er reist innen syv dager etter innreise.
Vedtak om bortvisning treffes i de fleste tilfeller av vedkommende politimester eller den han har gitt fullmakt til å avgjøre slike saker. Saken avgjøres av Utlendingsdirektoratet bl.a. dersom en utlending gir opplysninger som tyder på at han er flyktning eller har et særlig beskyttelsesbehov, eller dersom det ikke kan fattes vedtak innen syv dager etter innreise.
Den som bortvises kan ikke sendes til områder der han kan frykte forfølgelse eller ikke kan være trygg for å bli sendt til slike områder, jf. non refoulement-prinsippet som er uttrykt i utlendingsloven § 73.
Utlendinger som har oppholdstillatelse i riket kan ikke bortvises.
Nordiske borgere
For statsborgere fra de øvrige nordiske land kreves i alminnelighet ikke pass eller visum og heller ikke oppholdstillatelse. De kan følgelig ikke bortvises på de grunnlagene. Etter lovens § 17 kan heller ikke nordiske borgere som er bosatt i riket bortvises.
EØS-borgere
Borgere av EØS-land og deres familiemedlemmer kan bortvises etter utlendingsloven § 121 når de ikke kan fremvise gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, dersom de reiser inn eller oppholder seg i riket uten oppholdsrett etter EØS-reglene og heller ikke har rett til opphold etter lovens alminnelige regler, eller dersom det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning. EØS-borgere har oppholdsrett uten særskilt tillatelse i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom de er arbeidssøkende. Har de hatt sammenhengende oppholdsrett i riket i mer enn fem år, så har de rett til varig oppholdsrett. Se EØS-borgere.
Historisk utvikling
Fremmedloven av 1956 hadde regler om avvisning, bortvisning og utvisning. Avvisning var ensbetydende med å nekte utlendingen adgang til riket på grensen eller innen syv dager etter innreise. Bortvisningsvedtak kunne fattes etter syvdagersfristen. Dersom det også ble bestemt restriksjoner i forhold til ny innreise, så ble det fattet utvisningsvedtak. Ved utlendingsloven av 1988 ble avvisnings- og bortvisningsbegrepet slått sammen og benevnt bortvisning, mens utvisningsbegrepet beholdt sitt tidligere innhold som hinder for senere innreise. Dette skillet er beholdt i den någjeldende utlendingsloven.
I 2015 ble 2 223 utlendinger bortvist fra Norge. Senere falt antallet noe, og i 2017 var antallet 1 642 og i 2018 var antallet 1 879. Grunnen til det høye antallet i 2015 var den store tilstrømningen av flyktninger det året, fra særlig Syria og Nord-Afrika. Noe over 600 ble bortvist i 2018 fordi de ikke kunne sannsynliggjøre formålet med å komme hit. Om lag 550 ble bortvist fordi de ikke hadde med seg pass eller visum. Av de resterende ble mange bortvist fordi de ikke hadde tilstrekkelig med økonomiske midler til å være i Norge, fordi de manglet tillatelse til å komme hit eller av andre årsaker.