Et kor er en gruppe mennesker som synger sammen i en organisert form. Kor kan synge med instrumentledsagelse eller uten (a cappella), enstemmig (unisont) eller med ulik grad av flerstemmighet. Det er vanlig at et kor har en dirigent som leder øvelser og konserter. I mindre grupper kan lederen være en av sangerne. Kor finnes i alle størrelser fra store kor med over 300 medlemmer, til små vokalgrupper med ned til tre sangere. Svært mange kor har mellom 20 og 60 sangere.
Korsang er kjent allerede fra den greske antikken, der den hadde en viktig funksjon i religion og teater. I den kristne kirken var enstemmig korsang en vesentlig del av gudstjenesten helt fra begynnelsen av. Flerstemmig kirkesang ble utviklet i middelalderen, parallelt med fremveksten av verdslig korsang.
- Les mer: musikk i middelalderen
Det finnes rike tradisjoner for flerstemmig vokal folkemusikk flere steder i verden. Tradisjonelle kvinnekor i Bulgaria er kjent for en særegen flerstemt sang kjennetgnet av dissonante intervaller og modale skalaer, og i det vestlige Georgia praktiseres en mannskortradisjon med en kompleks polyfoni og innslag av improvisasjon. På Sardinia kan man høre cantu a tenore, en gammel firstemt kortradisjon med utstrakt bruk av kvinter og en basstemme som ofte ligger på en bordun. I mange afrikanske musikktradisjoner praktiseres vekselsang, der et kor svarer en forsanger, noen ganger med fraser som overlapper slik at det blir tostemt. Den sørafrikanske kortradisjonen isicathamiya bruker både slik vekselsang og flerstemt sang etter vestlig mønster.
Stemmer og stemmegrupper
Det er vanlig at et kor synger flerstemmig, ofte med tre, fire eller fem forskjellige stemmer. Når koret synger flerstemmig, er sangerne delt inn i grupper basert på stemmetype og hvilket toneomfang den enkelte behersker.
- Lyse barne- og damestemmer kalles sopran
- Mørke barne- og damestemmer heter alt
- Lyse mannsstemmer er tenorer
- Mørke mannsstemmer er basser
Et kor kan også synge unisont, det vil si enstemmig. Dette er ofte aktuelt for barnekor og andre kor med et enkelt musikalsk nivå. På motsatt side finnes korverk som krever 40 ulike stemmer.
Typer kor
I Norge fikk korsangen et mektig oppsving fra rundt 1850. I dag finnes norske kor i mange ulike former, sammenhenger og musikalske sjangre, for eksempel barnekor og studentkor, gospelkor og operakor, kirkekor og popkor. Det finnes et stort mangfold av kor som skiller seg fra hverandre ved størrelse, sammensetning av stemmetyper, repertoar eller tilhørighet til en større bevegelse eller organisasjon.
Korets navn kan gi en pekepinn om hva slags kor det er. Koret kan ha navn knyttet til repertoaret, for eksempel oratoriekor, madrigalkor, gospelkor eller motettkor. Navnet kan vise tilknytning til sted eller livssyn som skolekor og kirkekor, eller til stemmetyper: barnekor, ungdomskor, damekor, mannskor. Det er også vanlig med navn knyttet til latinske ord for stemme og sang, som vox, cantus, cantare eller cantorum.
Det finnes noen få profesjonelle kor i Norge, der sangerne har korsang som del av sitt arbeid, men sang i kor drives i første rekke som fritids-syssel. Det musikalske nivået varierer fra det helt amatørmessige til profesjonell verdensklasse.
Blandet kor
Et blandet kor består av de fire stemmegruppene sopran, alt, tenor og bass. Denne sammensetningen av stemmer forkortes ofte SATB. Hver stemmegruppe kan igjen være inndelt i undergrupper som første sopran (den lyseste stemmen) og andre sopran, første alt og andre alt og så videre. Altstemmen synges i noen tilfeller av menn (falsettsang). Dette er særlig aktuelt i musikk fra barokken og tidligere. Et kjent eksempel på et blandet kor i Norge er Det norske Solistkor. Solistkoret er et kor på profesjonelt nivå som kan fremføre de mest krevende verkene.
Guttekor, jentekor og damekor
Et guttekor består av sopraner og alter, ofte supplert med voksne herrestemmer, altså sopran, alt, tenor og bass (SATB). Sølvguttene og Nidarosdomens guttekor er kjente norske guttekor.
Jentekor og damekor består av sopraner og alter, ofte to sopranstemmer og en altstemme (SSA) eller to sopranstemmer og to altstemmer (SSAA). Nidarosdomens jentekor og Det norske jentekor er kjente jentekor i Norge. Kvindelige Studenters Sangforening (Universitetet i Oslos kvinnekor) og damekorene Cantus og Embla i Trondheim er eksempler på norske damekor.
Mannskor
Mannskor har en lang tradisjon i Norge. Mannskor består av tenorer og basser og synger ofte firstemmig med to tenorstemmer og to basstemmer (TTBB).
Historisk var norske mannskor ofte tilknyttet håndverks- og universitetsmiljøer. I dagens kulturliv finnes norske mannskor i mange forskjellige sammenhenger og med ulikt repertoar: Den norske Studentersangforening er et tradisjonsrikt mannskor, tilknyttet Universitetet i Oslo. Vestergabet er et veletablert mannskor tilknyttet Kristiansand Frikirke. Oslo Fagottkor er et mannskor/showensemble med homofile menn.
Kammerkor og vokalensemble
Et kammerkor er et lite kor. Fra 15 til 36 sangere er vanlig, ofte rundt 20, men kammerkor kan ha ulik størrelse. En språklig slektning til kammerkor er kammerorkester, som er et lite orkester med 10-30 musikere. Eksempler på slike kor i Norge er Vestoppland kammerkor, Oslo kammerkor og Kammerkoret NOVA.
Grensen mellom et lite kammerkor og et vokalensemble er glidende. En avgrensning kan være å si at et kammerkor dirigeres av en dirigent i sine fremførelser, mens vokalensemblet musiserer solistisk og bidrar i fellesskap til utformingen av musikken uten en ekstern leder. Et vokalensemble har gjerne en til to sangere per stemme, mens et kammerkor kan ha større stemmegrupper.
Imidlertid er det flere godt etablerte kor som kaller seg vokalensemble som en del av sitt egennavn, for eksempel Uranienborg Vokalensemble og Oslo Vokalensemble. De er rundt 20 sangere, har ansatt dirigent som leder arbeidet og har tradisjonell kormusikk som en viktig del av sitt repertoar.
Kjente norske vokalensembler i en rytmisk tradisjon er Pitsj med fem kvinnestemmer, og PUST med tre kvinner og tre menn. Nordic Voices er et blandet vokalensemble med seks sangere som arbeider med et mer klassisk/samtidsmusikalsk repertoar.
Å «kore»
Bakgrunnskoring er vanlig i en rekke populærmusikksjangre, enten ved å forsterke solostemmen unisont eller tilføre flere stemmer. Når koringen er flerstemmig, er det gjerne 1-4 stemmer som gir en melodisk, harmonisk og/eller rytmisk støtte til solovokalisten. Koringen kan også bidra med motstemmer og være med på å skape dynamisk oppbygging av sangen.
Repertoar
Repertoaret for kor spenner fra den eldste nedtegnede musikken fra middelalderen, til moderne pop og samtidsmusikk. En korstemme kan være fra helt enkle, unisone og tonale sanger som for eksempel i Skapelsen for enstemmig barnekor av Egil Hovland, der akkompagnementet tar seg av kompleksiteten, til Coro av Luciano Berio med 40 ulike korstemmer av svært høy vanskegrad. Det er også vanlig at musikk fra ulike sjangre og sammenhenger arrangeres for kor, for eksempel folketoner, filmmusikk eller poplåter.
Kor og orkester
En stor del av det klassiske repertoaret for kor er kirkemusikk, som messer og pasjoner, som fremføres med orkester eller orgel, der det vokale ofte veksler mellom solister og kor. I denne tradisjonen fremfører norske kor ofte messer av Franz Schubert og Joseph Haydn. Mye brukt er rekviem-messene av blant andre Gabriel Fauré og W. A. Mozart samt pasjoner og kantater av J. S. Bach.
- Les mer: kirkemusikk
Det finnes også storstilte ikke-religiøse verk for kor og orkester som Klokkene av Sergej Rachmaninov og Carmina Burana av Carl Orff. Av nyere norsk musikk med instrumentledsagelse er Visst skal våren komme av Sigvald Tveit og Eyvind Skeie et svært mye brukt verk.
Kor a cappella
A cappella-sang, sang uten akkompagnement, setter koret i sentrum. Dette er en krevende form for korsang som stiller høye krav til sangere når det gjelder presisjon og intonasjon – evnen til å treffe tonene presist – fordi man ikke har instrumenter å lene seg til eller skjule seg bak. Norge har et stort mangfold av kor som synger a cappella.
- Les mer: musikk i barokken
- Les mer: musikk i klassisismen
- Les mer: musikk i romantikken
Norsk kormusikk
En svært sentral norsk komponist av kormusikk var Knut Nystedt (1915–2014). Hans musikk blir fremført over hele verden. Blant de mest kjente verkene han skrev for blandet kor er Cry Out and Shout, De profundis, O crux og Immortal Bach. I generasjonen etter Nystedt har Trond Kverno, Bjørn Kruse og Lasse Thoresen skrevet viktige korverk. Blant de nyere navnene er Ola Gjeilo og Kim André Arnesen.
Korbevegelsen
Mange steder i verden og i Norge er korsang en viktig del av musikklivet, og av organisasjonslivet og frivilligheten.
I Norge er mange av korene organisert i Norges Korforbund eller Norges kirkesangforbund. Barne- og ungdomskorene organiseres i Ung i Kor og Ung Kirkesang.
Koralliansen er en samarbeidsplattform for de nasjonale kor- og dirigentorganisasjonene og organiserer blant annet kursvirksomhet og NM i korsang.
Korbladet er et medlems- og fagtidsskrift som utgis av Norges Korforbund. Bladet kommer tre ganger i året og er med sitt opplag på over 30 000 eksemplarer Nordens største tidsskrift for kor- og vokalmusikk.