Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Versj. 22
Denne versjonen ble sendt inn av David A. Tørre 26. desember 2021. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Hei! Jeg har foreslått at ingressen kort setter Desmond Tutu i sammenheng med Albert Luthuli og Nelson Mandela. Har her støttet meg på: https://www.nobelpeaceprize.org/prisvinnere/1984-article1377-902.html. Kilden har vel å merke oppført Sharpeville-massakren med feil år (1961 istedenfor 1960). Har videre ikke gjort substansielle endringer i «Utdannelse og kirkelige verv», men forsøkt å lette lesningen. Særlig ved hjelp av punktlisten. Unntak: Det synes å være feil at han ble utnevnt til kommisjonsleder i 1996; jeg finner 1995. Finner også at de avla rapport i 1998/2003, ikke det oppgitte året 1999. Har lenket til Sør-Afrikas samtidshistorie, siden det står en del mer om kommisjonen der. Har ellers prøvd å språkvaske noe i «Fredsarbeid» og «Andre utmerkelser». Pluss noen flere Les mer-lenker. Beste hilsen David». Den ble godkjent av Elling Tjønneland 27. desember 2021. Artikkelen endret 2003 tegn fra forrige versjon.

Desmond Tutu var en kjent kirkeleder og menneskerettsforkjemper i Sør-Afrika. Han var blant annet biskop og erkebiskop. I 1984 ble han landets andre vinner av Nobels fredspris, etter Albert Luthuli i 1960. Begge fikk prisen for sin ikkevoldelige kamp mot apartheid i landet.

Under apartheid møtte den svarte befolkningen i Sør-Afrika blodige overgrep. To eksempler er Sharpeville-massakren i 1960 og Soweto-opprøret i 1976. Likevel holdt Tutu fast på å protestere med ikkevold. Han skilte seg dermed fra den senere fredsprisvinneren Nelson Mandela, men ville ikke fordømme sistnevnte.

Desmond Mpilo Tutu ble født i 1931 i Klerksdorp, en by sørvest for Johannesburg. Han hadde skolegangen sin på misjonsskoler, der også faren underviste. Etter en kort periode som lærer tok han teologiutdannelse i Johannesburg. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1961. Han fortsatte teologistudiene i England i årene 1962–1966. Siden fulgte flere stillinger:

  • Han underviste i teologi ved universitetet i Lesotho i perioden 1970–1972.
  • Han var assisterende direktør ved Kirkens Verdensråd i perioden 1972–1975.
  • I 1975 ble han som første svarte afrikaner utnevnt til domprost i St. Mary-katedralen i Johannesburg.
  • I perioden 1976–1978 var han biskop i Lesotho.
  • I 1978 ble han generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet.
  • I 1985 ble han som første svarte afrikaner utnevnt til biskop i Johannesburg.
  • I 1986 ble han som første svarte afrikaner kallet til erkebiskop og overhode for den anglikanske kirke i Sør-Afrika med sete i Cape Town.

Den sistnevnte stillingen hadde han fram til 1996. Da hadde han året før blitt utnevnt av president Nelson Mandela til å lede Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Etter kommisjonen fortsatte den over 70 år gamle Tutu i en rekke framtredende verv og posisjoner. Han var blant annet leder av The Elders fra starten i 2007 fram til 2013. The Elders ble initiert av Nelson Mandela som et uavhengig forum for globale ledere som ville fremme fred og menneskerettigheter.

Desmond Tutu brukte posisjonen som kirkeleder til å spille en framtredende rolle i kampen mot apartheid. Han ble en særlig viktig lederskikkelse på 1980-tallet. Tutu brukte Nobels fredspris i 1984 til å mobilisere ikkevoldelige aksjoner og masseprotester. Han oppfordret også til internasjonale sanksjoner mot apartheidregimet.

Etter frigjøringsvalget i 1994 spilte han en viktig rolle som moralsk veileder. Han advarte mot maktmisbruk og korrupsjon. Han skapte også begrepet «regnbuenasjonen» – visjonen om et Sør-Afrika der alle folkegrupper skal leve fredelig sammen.

Tutu mottok også en rekke andre høythengende priser og utmerkelser. Han ble også æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Tutu var bosatt i Milnerton utenfor Cape Town.

  • Desmond Tutu: The Rainbow People of God. South Africa's victory over apartheid, Doubleday/Bantam 1994
  • John Allen: Rabble-rouser for peace: the authorised biography of Desmond Tutu, 2006
  • Desmond Tutu: No Future Without Forgiveness: A Personal Overview of South Africa's Truth and Reconciliation Commission, 2000