Desmond Tutu var en sørafrikansk kirkeleder og menneskerettsforkjemper Han var blant annet biskop og erkebiskop. I 1984 ble han landets andre vinner av Nobels fredspris, etter Albert Luthuli i 1960. Begge fikk prisen for sin ikkevoldelige kamp mot apartheid i landet.
Utdannelse og kirkelige verv
Desmond Mpilo Tutu ble født i 1931 i Klerksdorp, en by sørvest for Johannesburg. Han hadde skolegangen sin på misjonsskoler, der også faren underviste. Etter en kort periode som lærer tok han teologiutdannelse i Johannesburg. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1961. Han fortsatte teologistudiene i England i årene 1962–1966. Siden fulgte flere stillinger:
- Han underviste i teologi ved universitetet i Lesotho i perioden 1970–1972.
- Han var assisterende direktør ved Kirkens Verdensråd i perioden 1972–1975.
- I 1975 ble han, som første svarte afrikaner, utnevnt til domprost i St. Mary-katedralen i Johannesburg.
- I perioden 1976–1978 var han biskop i Lesotho.
- I 1978 ble han generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet.
- I 1985 ble han, som første svarte afrikaner, utnevnt til biskop i Johannesburg.
- I 1986 ble han, som første svarte afrikaner, kallet til erkebiskop og overhode for den anglikanske kirke i Sør-Afrika med sete i Cape Town.
Den sistnevnte stillingen hadde han fram til 1996. Da hadde han året før blitt utnevnt av president Nelson Mandela til å lede Sannhets- og forsoningskommisjonen.
- For mer om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, se Sør-Afrikas samtidshistorie.
Etter kommisjonen fortsatte den over 70 år gamle Tutu i en rekke framtredende verv og posisjoner. Han var blant annet leder av The Elders fra starten i juli 2007 fram til mai 2013. The Elders ble initiert av Nelson Mandela som et uavhengig forum for globale ledere som ville fremme fred og menneskerettigheter.
Etter sin avgang som erkebiskop bosatte Tutu seg i Milnerton utenfor Cape Town. Han døde etter lengre tids sykdom på et pleiehjem i Cape Town 26. desember 2021.
Fredsarbeid
Desmond Tutu brukte sin posisjon som kirkeleder til å spille en framtredende rolle i kampen mot apartheid. Under apartheid møtte den svarte befolkningen i Sør-Afrika blodige overgrep. To eksempler er Sharpeville-massakren i 1960 og Soweto-opprøret i 1976. Likevel holdt Tutu fast på å protestere med ikkevold.
Tutu ble en særlig viktig lederskikkelse på 1980-tallet. Han brukte Nobels fredspris i 1984 til å mobilisere ikkevoldelige aksjoner og masseprotester. Han oppfordret også til internasjonale sanksjoner mot apartheidregimet.
Etter frigjøringsvalget i 1994 spilte han en viktig rolle som moralsk veileder i det nye Sør-Afrika. Han advarte mot maktmisbruk og korrupsjon og kritiserte ANC-regjeringen når det var påkrevet. Han skapte også begrepet «regnbuenasjonen» – visjonen om et Sør-Afrika der alle folkegrupper skal leve fredelig sammen. Han støttet også palestinernes kamp og forsvarte menneskerettighetene, var en forsvarer av homofiles rettigheter og kritiserte myndigheter som ikke ville møte Dalai Lama på grunn av unnfallenhet overfor Kina.
Andre utmerkelser
Tutu mottok en rekke andre høythengende priser og utmerkelser. Han ble også æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Desmond Tutu (1994): The Rainbow People of God : South Africa's victory over apartheid, Doubleday/Bantam
- Allen, John (2006): Rabble-Rouser for Peace : The Authorised Biography of Desmond Tutu
- Desmond Tutu (2000): No Future Without Forgiveness : A Personal Overview of South Africa's Truth and Reconciliation Commission