Elias Magnus Fries

Versj. 11

Denne versjonen ble sendt inn av David A. Tørre 27. desember 2021. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Hei! Det nye jeg har foreslått i ingressen er hentet fra «Sopp» av Thomas Læssøe. Både her og andre steder synes han å være kjent som Elias Fries; foreslår at mellomnavnet strykes i tittelen. Har videre justert formuleringene "den BOTANISKE (latinske)" og "også ANDRE plantegrupper"; begge disse påstår indirekte at sopp fremdeles tilhører/er planter. Også har jeg tatt med sønnen. Har også flikket lett på overskriftene. I tillegg noen flere punktum og annet for å lette lesningen. Beste hilsen David». Den ble godkjent for videre bearbeding 21. april 2022. Artikkelen endret 763 tegn fra forrige versjon.

Elias Fries var en svensk planteforsker og soppforsker, et av de store navnene innenfor mykologi. Med Systema mycologicum (1821–1832) la han grunnlaget for moderne systematikk av sopp. Derfor har han med rette blitt sammenlignet med Carl von Linné.

Professorater

Fries var prestesønn fra Småland. Han tok doktorgraden ved Lunds universitet i 1814. Her hadde han forskjellige botaniske stillinger, og var professor fra 1824. I 1834 kom han til Uppsala universitet, først som professor i praktisk økonomi. Fra 1851 var han professor i botanikk og direktør for Uppsala botaniske hage og museum.

Mykologiske verker

Fra tiden i Lund stammer trebindsverket Systema mycologicum (1821–1832). Dette og Elenchus fungorum (1828) danner etter internasjonal avtale utgangspunktet for vitenskapelig (latinsk) navngivning av de fleste soppgrupper. Begge verkene er av Fries. Han utgav også en rekke andre mykologiske verker på latin. Særlig viktige er Monographia hymenomycetum Sueciae (2 bind, 1857–1863) og Hymenomycetes Europaei (1874).

Samtlige planter i Skandinavia

Han studerte også ulike plantegrupper og utgav blant annet en oversikt over samtlige kjente plantearter i Skandinavia. Denne heter Summa vegetabilium Scandinaviae (1846–1849).

Pioner på matsopper i Sverige

Fries skrev også mye på svensk og utgav plansjeverket Sveriges ätliga och giftiga svampar (1861–1868). Denne ble starten på bruk av sopp som mat i Sverige og etter hvert i Norge.

Familie