Ivan Bunin var en russisk forfatter. Han skrev både dikt og prosa og mottok Nobelprisen i litteratur i 1933.
Bunin debuterte med Dikt (Stikhi) i 1891. Fra 1893 fulgte en rekke fine, lyriske noveller, blant annet Antonov-epler (Antonovskije jabloki). Diktsamlingen Løvfall (Listopad, 1901) innbrakte ham Pusjkin-prisen i 1903. Bunins virkelige gjennombrudd kom med den krast naturalistiske romanen Landsbyen (Derevnja, 1910), som plasserte ham i første rekke blant neorealistene omkring Maksim Gorkijs forlag Znanie.
I tillegg må også nevnes Den tørre dal (Sukhodol) fra 1912 samt Herren fra San Francisco og andre fortellinger (Gospodin iz San-Frantsisko) fra 1915, som ble oversatt til norsk av Geir Kjetsaa i 1985.
I utlandet skrev han blant annet Mitjas kjærlighet (Mitina ljubov, 1925) og den betydelige selvbiografiske romanen Arsenjevs liv (Zjizn Arsenjeva, fullstendig utgitt i 1952).