Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 22. august 2022. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Slakter, håndverker som arbeider med slakting og utstykking av storfe, gris og småfe.

Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i skole og to år i lære i bedrift.

  • Første året: vg1 Restaurant- og matfag.
  • Andre året: vg2 Matproduksjon.
  • Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve.

Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. Med tilleggsutdanning er det mulig å gå opp til mesterprøven.

I Magnus Håkonssons Bylov nevnes slátrmangarar, som imidlertid kan ha vært mer kjøtthandlere enn slaktere. Slakterne ble organisert i laug fra midten av 1600-tallet. I slutten av 1800-tallet ble pølsemakerfaget utskilt som eget fag med egne bylaug, men 1910 ble begge fags organisasjoner sammensluttet i ett landsforbund, Norges Slakter- og Pølsemakerforbund. Dette gikk 1960 opp i et nytt Kjøttbransjens Landsforbund, som sammen med landbrukssamvirkets Norsk Kjøttsamvirke er organisert i Kjøttindustriens Fellesforening og derigjennom tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).