Denis Diderot var en fransk filosof og skjønnlitterær forfatter og opphavsmann til Den store franske encyklopedien.
Etter at han var ferdig med studiene, fikk Diderot plass hos en advokat, samtidig som han studerte språk og matematikk. En tid ernærte han seg delvis som språklærer og oversetter fra engelsk, og han forsøkte siden å leve av å skrive. De franske myndighetene motarbeidet ham, men mot slutten av sitt liv mottok han støtte fra Katarina den store av Russland.
Verker
Encyclopédie
Det var særlig britisk filosofi som var utgangspunktet for Diderots tenkning og livsverk. Hans oversettelse av Lord Shaftesburys Enquiry concerning Virtue (1745) vakte oppsikt, og fra bearbeidelsen av Ephraim Chambers' Cyclopædia fikk han ideen til sitt store prosjekt: den store franske Encyclopédie. Utgivelsen begynte i 1751.
Diderot hadde både ledelsen og det vanskeligste arbeidet og skrev med forbausende allsidighet om filosofiens historie og tekniske fag. Her ble samlet århundrets radikale kritikk mot tradisjonen. Encyklopedien ble forbudt i 1752 og 1759, men utgivelsen ble allikevel fortsatt av Diderot på tross av mange farer og vanskeligheter, og til tross for at hans berømte medarbeider Jean Le Rond d' Alembert trakk seg tilbake i 1759.
Encyklopediens tekst var ferdig i 1765. Viktige selvstendige arbeider fra denne tid er Lettre sur les aveugles (1749) og det naturfilosofiske skriftet Interprétation de la nature (1754).
Øvrig forfatterskap
Ved siden av arbeidet med Encyklopedien bedrev Diderot et allsidig forfatterskap, og han har øvd stor innflytelse på den senere litterære utviklingen. I motsetning til de klassiske dramatikerne gikk Diderot ut fra livsbetingelsene og situasjonene, og derfor blir han ofte regnet for å være far til det moderne realistiske dramaet. Også hans etterlatte skrifter ble utgitt etter hans død, og flere av dem var meget betydelige arbeider.
Særlig merkes romanene Jacques le fataliste (1773) og La Religieuse (1790), den betydningsfulle kunstkritikken Les Salons (1756–1781), dialogene Le Neveu de Rameau (1763–1772, første gang offentliggjort i Johann Wolfgang von Goethes oversettelse 1805, norsk utgave 1994), Le Rêve de d'Alembert (1829–1830) og brevene til elskerinnen Sophie Volland.
Filosofi
Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med for eksempel Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sidene ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkerne i samtiden.
Han satte «livsvitenskapene» høyere enn matematikk og logikk; han var neppe deist, men hellet mot en ateistisk materialisme, og han understreket de skapende kreftene i materien så sterkt at enkelte også har talt om vitalisme og panteisme i forbindelse med Diderot.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Crocker, Lester G.: Diderot's chaotic order, 1974
- Furbank, P.N.: Diderot : a critical biograhy, 1992
- Maurseth, Anne Beate: Opplysningens sjonglør : Denis Diderot 1713–1784, 2005
- Nedergaard, Leif: Diderot : oplysningsfilosoffens liv og værker, 2. opl., 1994
- Ulriksen, Solveig Schult: "D. og romanen" i Winther, Truls, red.:Diktning og tenkning, 1973, 42–60
- Wilson, Arthur M.: Diderot, 1972