Lut er etsende løsninger som blant annet brukes til produksjon av vaskemidler. Kjemisk sett er lut sterkt basiske hydroksider, for eksempel natriumhydroksid (natronlut) eller kaliumhydroksid (kalilut), som er løst i vann. Lut er, i likhet med syrer, standard løsemiddel i kjemi.
Lut er etsende på hud og slimhinner, og virker «glatt» og vanskelig å vaske vekk, noe som gjør at lutsøl på hud og slimhinner må fjernes omgående ved skylling med vann. Sårene kan være dype og tilheler dårlig (se lutstriktur). Lut har også en tendens til å støtkoke. Ved søl på huden eller sprut i øynene må det umiddelbart skylles med rikelig vann i minst 30 minutter. Ved etsende konsentrasjoner må skyllingen fortsette i flere timer. Kontakt da legevakt/sykehus eller Giftinformasjonen.
I industrien blir uttrykket lut ofte brukt om vannløsninger av forskjellige stoffer, uansett løsningens basiske eller sure reaksjon. Et eksempel er sulfittlut, som er sur. Sulfittlut dannes i store mengder ved opparbeidelse av trevirke til cellulose ved hjelp av kalsiumhydrogensulfitt.
Avlut
Avlut er en annen betegnelse som blir brukt om fortynnede avløpsvæsker fra industri- og håndverksbedrifter. De kan være sure eller basiske.
Moderlut
Moderlut var navnet på løsningen som ble tilbake etter utkrystallisasjon av en kjemisk forbindelse fra en mettet løsning. Moderluten inneholdt en eller flere andre stoffer som derved ble fjernet fra forbindelsen.
Navnet
Lut kommer fra begrepet utluting, det vil si å løse opp den vannløselige bestanddelen av et fast uorganisk materiale. Natronlut ble laget ved å brenne benmel og så vaske ut askens innhold av natriumoksider med vann.