Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook

Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Sverige

Versj. 91
Denne versjonen ble publisert av Anne Eilertsen 1. november 2022. Artikkelen endret 136 tegn fra forrige versjon.

Sverige er et land i Norden, på den østlige delen av den skandinaviske halvøya. Landet har kyst til Skagerrak, Kattegat og Øresund i vest, Østersjøen i sør og sørøst, og til Bottenhavet og Bottenviken i øst. Sverige grenser mot Norge i vest og Finland i nordøst. Sverige omfatter også øyene Öland og Gotland i Østersjøen.

Av et totalareal på 447 000 kvadratkilometer er 63 prosent skogkledd, 9 prosent ferskvann, 8 prosent myr, 7 prosent dyrket mark og 3 prosent bebygd areal.

Landets store forekomster av tømmer, mineraler og vannkraft dannet grunnlaget for fremveksten av en betydelig industrinasjon. Sverige har en blandingsøkonomi med en stor offentlig sektor, særlig innen undervisning, helse, sosialomsorg og tjenesteyting. Sverige har høy levestandard, og landets velferdssystem er omfattende.

Sverige og Norge var i union fra 1814 til 1905. Sverige holdt seg nøytralt i både første verdenskrig og andre verdenskrig, og har siden forsøkt å ivareta sin nøytralitet. Landet har vært medlem av EU siden 1995.

Navnet Sverige kommer av Svea rike, 'svearnes rike'.

Geografi og miljø

Landet ligger mellom Treriksröset (69° 4ʹ N) i Norrbotten i nord og Smygehuk (55° 20ʹ N) i Skåne i sør, skjæret Stora Drammen nordvest for Kosteröarna (10° 58ʹ Ø) i Skagerrak i vest og øya Kataja sør for Torne älvs munning (24° 10ʹ Ø) i Bottenviken i øst. Grensa mot Norge er 1619 kilometer lang, mot Finland 586 kilometer.

Sverige kan deles i fire landskapsområder: det nordsvenske høylandet, som omfatter om lag to tredjedeler av hele landarealet, det mellomsvenske lavlandet omkring de store mellomsvenske sjøene, det sørsvenske høylandet og Skåne. I tillegg kommer øyene Öland og Gotland i Østersjøen.

Folk og samfunn

Sverige har – som Norge – en aldrende befolkning. Gjennomsnittlig levealder er høy, og i perioder har fødselstallene vært lave. Fødselsraten ligger likevel over gjennomsnittet for Europa, og med en forholdsvis stor innvandring har folketallet vært jevnt stigende.

Sveriges befolkning er konsentrert til byer og tettsteder, særlig i de sørlige og midtre delene av landet. 85 prosent av befolkningen bor i den sørligste tredelen av landet.

Stat og politikk

Sverige er et konstitusjonelt monarki der den politiske makten er lagt til det folkevalgte parlamentet, Riksdagen. Sverige fikk sin første grunnlov i 1809. Landets parlamentariske statsordning, der regjeringen er avhengig av Riksdagens støtte, ble grunnlovsfestet i den nye forfatningen vedtatt i 1974, men har vært konstitusjonell sedvane siden 1917.

Som landets grunnlov, gjeldende fra 1. januar 1975, gjelder den såkalte regjeringsformen, som regulerer statsmaktenes virke og fastslår borgernes rettigheter. Successionsordningen regulerer tronfølgen. Dessuten gjelder tryckfrihetsförordningen og yttrandefrihetsgrundlagen som grunnlov. I tillegg kommer Riksdagsordningen (Riksdagens forretningsorden), som i rang står mellom grunnloven og vanlig lov.

Som i Norge er parlamentets oppgave å vedta lover og bestemme statens inntekter og utgifter gjennom statsbudsjettet. Riksdagen godkjenner en tiltredende statsminister og kan felle en regjering eller avsette ministere gjennom mistillitsvotum.

Gjennom store deler av 1900-tallet var Socialdemokraterna det statsbærende partiet. I senere år har det avtegnet seg en klarere blokkdeling mellom de borgerlige partiene på den ene siden og et rødgrønt samarbeid på den andre. Etter valget i 2006 ble det dannet en borgerlig firepartiregjering kalt Alliansen, ledet av Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna. I 2014 tok en koalisjon av Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna over regjeringsmakten, med Stefan Löfven fra Socialdemokraterna som statsminister. I november 2021 fikk Sverige sin første kvinnelige statsminister da Magdalena Andersson, som fram til da hadde vært finansminister, tok over ledelsen av regjeringen etter Löfven.

Historie

Det befolkningsmessige og politiske kjerneområdet i det gamle Sveariket var Uppland og andre folkland som Västmanland og Södermanland. I Uppland lå det gamle kongs- og rikssentrum Uppsala, og på en øy i Mälaren vokste Sveriges første egentlige by frem, Birka. På 1000-tallet begynte de svenske kongene å engasjere seg i kristningsverket, men først på 1100-tallet lyktes det kongemakten å sette gjennom kristendommen som eneste tillatte offentlige kult i Sverige. Også rikssamlingen var en langvarig prosess i Sverige; først ved midten av 1200-tallet var Sverige fast samlet og organisert som et enhetlig rike.

Fra slutten av 1100-tallet begynte jernutvinning i gruver (mot tidligere bare myrmalm). Tyske bergmenn slo seg ned i Bergslagen, mens tyske borgere slo seg ned i Stockholm og andre byer. Hansaen erobret i de nærmeste århundrer et tilnærmet handelsmonopol i store deler av Østersjøen.

Ved Kalmarunionen (1397) ble Sverige forent med Danmark og Norge under dronning Margrete. Gjennom store deler av 1400-tallet pågikk det blodige stridigheter mellom selvstendighetskrefter og unionens tilhengere. Blodbadet i Stockholm i november 1520, der rundt 80 fremtredende svenske motstandere av en skandinavisk union under Christian 2 ble drept, kom til å få vidtrekkende følger. Alt i januar 1521 lyktes det Gustav Vasa å få folket i Dalarna med seg på et opprør mot Christian «tyrann», og dette spredte seg så til flere deler av landet.

Med Erik 14 (1560–1568) begynte en krigs- og ekspansjonsperiode i svensk historie, som med få avbrudd varte i hundre år. Under den såkalte stormaktstiden behersket Sverige store landområder både sør og øst for Østersjøen. Med freden i Roskilde ble Sverige også tilkjent suverenitet over Skåne, Halland, Blekinge og Bohuslän. Karl 12s (1697–1718) planer om videre ekspansjon, endte imidlertid med nederlag mot Russland ved Poltava og kongens død ved Fredriksten.

Den såkalte frihetstiden (1720–1772) var kjennetegnet av økt makt til stendene og byråkratiet på bekostning av kongemakten. Frihetstiden er blitt kalt Sveriges vitenskapelige storhetstid. Flere av tidens vitenskapsmenn oppnådde europeisk berømmelse, blant andre Christopher Polhem (ingeniør og oppfinner), Carl von Linné (botanikk), Anders Celsius (fysikk) og Carl Wilhelm Scheele (kjemi).

Under Napoleonskrigene besluttet Gustav Adolf å nærme seg England, som var selve hovedmarkedet for Sveriges viktigste eksportvare, jern. I 1808 kom landet i krig med både Russland og Danmark-Norge, som endte med at Finland gikk tapt. I 1810 valgte en riksdag i Örebro den franske marskalk Jean-Baptiste Bernadotte til ny tronfølger under navnet Karl Johan. Karl Johan undertegnet i 1813 en traktat med Storbritannia, og ble lovt Norge mot at Sverige deltok i sluttkampen mot Napoleon. Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble Danmark tvunget til å avstå Norge.

Et mer effektivt jordbruk og en omfattende nyrydding førte til at Sverige fra midten av 1800-tallet ble selvforsynt med korn. Folketallet økte sterkt, selv om hele 825 000 emigrerte – vesentlig til USA – i tiden 1840–1900. Først fra 1870-årene la nye oppfinnelser og bedre produksjonsmetoder i jern- og stålproduksjonen og en begynnende maskinindustri grunnlaget for landets overgang fra et overveiende jordbruksland til en industristat.

I 1905 vant unionspartneren Norge fram med sin selvstendighetskamp. Etter unionsoppløsningen vant liberale ideer fotfeste også i Sverige, og i 1909 ble alminnelig stemmerett for menn innført, for kvinner i 1919. Samtidig fikk arbeiderbevegelsen, ledet av det sosialdemokratiske partiet, raskt stor politisk makt. Som Europa ellers, var landet i de første mellomkrigsårene preget av politisk og sosial uro med betydelig arbeidsledighet og voldsomme arbeidskonflikter.

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939, erklærte Sverige seg nøytralt i stormaktskonflikten. Da Tyskland angrep Norge og Danmark 9. april 1940, måtte likevel Sverige gjøre en rekke innrømmelser overfor tyskerne i strid med en streng oppfatning av nøytraliteten. Derimot gav Sverige sine tre krigførende naboer uvurderlig støtte i form av matsendinger, hjelp til skandinaver i tysk fangenskap og oppholdstillatelse for titusener av norske og danske flyktninger. Etter 1945 har Sverige rendyrket sin nøytralitetspolitikk. Prinsippet har vært at Sverige ikke skulle inngå politisk forbund med noen stormakt. Parallelt med nøytralitetspolitikken har Sverige ofte opptrådt som mekler i internasjonale konflikter, og landet har drevet en aktiv utviklingshjelp og nytt stor tillit i den tredje verden.

Da freden var gjenopprettet i Europa i mai 1945, stod Sverige økonomisk meget sterkt. Landet hadde unngått krigens ødeleggelser og utbygd sitt produksjonsapparatet i krigsårene. Oppgangen skyldtes i vesentlig grad utviklingen av industrien, særlig verkstedindustrien, som mer og mer overtok stillingen som Sveriges viktigste næringsvei. Under etterkrigstidas langvarige sosialdemokratiske dominans i svensk politikk har den alminnelige levestandarden og den sosiale velferden nådd et nivå som knapt noe samfunn ellers i verden.

En reaksjon mot den rådende etterkrigspolitikken, med stadig utvidete velferdsordninger og økende skattetrykk, inntrådte fra 1980-tallet. Skiftende sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer har gått inn for en økonomisk liberalisering med færre statlige reguleringer og med privatisering av bl.a. utdanning, helse og omsorg. De økonomiske forskjellene mellom folk har økt mer i Sverige enn i mange andre vesteuropeiske land. Særlig har det vist seg krevende å integrere den etter hvert tallrike innvandrerbefolkningen økonomisk og sosialt, med ghettoisering, kriminalitet og sosial nød som følge.

Økonomi og næringsliv

Sverige har en åpen og eksportorientert økonomi, bredt sammensatt både innen vareproduksjon og tjenesteyting. Under sosialdemokratenes år ved makten på siste halvdel av 1900-tallet ble den svenske velferdsstaten bygd ut til å bli verdensledende hva offentlig forbruk angår. Etter de borgerliges overtakelse av regjeringsmakten på 1990-tallet er det foretatt innstramninger i budsjettene for å minske skattetrykket og underskuddet på betalingsbalansen, med økende arbeidsledighet som en uunngåelig følge.

Kunnskap og kultur

Sverige har niårig grunnskole med rett for alle seksåringer til et forberedende skoleår i tillegg. Alle barn har rett til daghjemsplass fra ett års alder. Langt de fleste ungdommer fortsetter i gymnasiet, som har tolv yrkesprogram i tillegg til høgskoleforberedende program. I 1992 innførte landet en friskolereform som gir ideelle og kommersielle private skoler samme offentlige bidrag per elevplass som offentlig drevne skoler. Samtidig gis elevene fritt skolevalg. I 2016 gikk 15 prosent av grunnskoleelevene og 25 prosent av gymnaselevene på private skoler. Reformen synes å ha ført til økende sosial og etnisk segregering i utdanningen.

Sverige har en omfattende dagspresse med et stort antall aviser, både hovedstadsaviser, regionaviser og lokalaviser. Svenskene er et avislesende folk, selv om utviklingen går mot at flere og flere leser nyheter på nett. De offentlige radio- og fjernsynsselskapene Sveriges Radio og Sveriges Television er lisensfinansiert.

Sverige og Norge

Sverige og Norge har gjennom århundrer hatt tette historiske bånd. Landene var i union sammen med Danmark fra 1397 til 1521 (Kalmarunionen) og med hverandre fra 1814 til 1905. Et tosifret antall kriger er utkjempet, og landområder på begge sider av dagens grense (Bohuslän, Jämtland, Härjedalen, Trondhjems len) har hatt skiftende tilhørighet. Siden 1814 har det hersket fred mellom landene.

De tosidige forbindelsene mellom Norge og Sverige er i dag omfattende på det økonomiske og kulturelle området, også på regionalt nivå. Begge lands engasjement i nordisk samarbeid har vært betydelig. Etter at Danmark, Sverige og Finlands er blitt medlemmer av EU, har betydningen av nordisk politisk samarbeid minket noe.

Sverige er det landet Norge importerer mest varer og tjenester fra, og er samtidig Norges fjerde største eksportland. Norge er Sveriges nest største handelspartner (etter Tyskland).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Carlsson, Sten & Jerker Rosén: Svensk historia, 4. uppl., 1978-80, 2 bind
  • Gundersen, Bjarne Riiser: Svenske tilstander: en reise til et fremmed land. Bergen 2019.
  • Hadenius, Stig m.fl.: Sverige efter 1900 : en modern politisk historia, 13. uppl., 1993
  • Magnusson, Lars: Sveriges ekonomiska historia, 2. uppl., 1999
  • Norborg, Lars-Arne: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen : svensk samhällsutveckling 1809-1992, 1993
  • Ottosson, Mats og Åsa Ottosson: Upplev Sverige. Stockholm 2008.
  • Wærn, Rasmus (red.): Guide till Sveriges arkitektur. Stockholm 2005.