Aleksandr Bestuzjev var en russisk forfatter.
Bestuzjev kom fra en rik adelsfamilie, fikk en god utdannelse og gjorde tidlig militær karriere. Han debuterte som forfatter i 1817 og publiserte dikt, oversettelser og essays i ulike litterære tidsskrifter. Etter hvert ble han også aktiv som tidsskriftredaktør og kom i kontakt med ledende samtidige russiske diktere som Aleksandr Pusjkin, Kondratyj Rylejev og Aleksandr Gribojedov.
I 1825 deltok han i dekabristoppstanden – sammensvergelsen mot tsar Nikolaj 1 – ble forvist til Sibir og senere, etter søknad, overført til militærtjeneste Kaukasus, der han falt i 1837 under en trefning med tsjerkesserne. I Kaukasus var han fortsatt aktiv som forfatter og mange av de mest kjente verkene hans stammer fra denne perioden, publisert under pseudonymet Marlinskij.
Bestuzjev var inspirert av tysk og fransk romantikk og skrev en rekke enormt populære romaner, blant annet Roman og Olga (1823), Fregatten Håpet (Fregat Nadezjda), Ammalat-Bek (1831) og Mulla-Nur (1836). I postkolonialt perspektiv har hans forfatterskap fått ny aktualitet.