Mekanisk, mekanistisk, er i filosofien synsmåter som vil beskrive og forklare både den levende og den ikke-levende naturen analogt med maskiner, for eksempel René Descartes' (1596–1650) oppfatning av ikke-menneskelige organismer som komplekse maskiner.
Et mekanisk verdenssyn må som forskningsprogram bli strengt materialistisk og deterministisk. Alt som skjer, har opphav i forutgående prosesser i materien og dens minste deler (atomene). Den gamle greske atomismen er det første eksempelet på et mekanisk verdenssyn i filosofien. I nyere tid var Descartes en av de første representantene for et mekanisk forskningsprogram i fysiologien: fysikkens og kjemiens lover skal være tilstrekkelige til å forklare livsprosessene uten tilflukt til slike teleologiske prinsipper som tillegges avgjørende betydning i det motsatte synet, nemlig vitalismen.