GULag-arkipelet (Arkhipelag GULag, 1973–76) er et litterært verk av Aleksandr Solzjenitsyn. Trebindsverket er et av det tyvende århundrets største monumenter over stalinleirenes ofre. I en kombinasjon av historisk dokumentasjon, selvbiografisk erindring og vitneskildringer avdekker Solzjenitsyn kompromissløst fangeleirenes omfang og systemets kyniske mekanismer.
Det var publiseringen i Paris av Solzjenitsyns GULag-arkipelet som var hovedårsaken til at Solzjenitsyn i februar 1974 ble fratatt sitt sovjetiske statsborgerskap og utvist fra Sovjetunionen, anklaget for landsforræderi.
Verket har undertittelen Et eksperiment i kunstnerisk forskning (Opyt khudozjestvennogo issledovanija). Solzjenitsyn ser kunsten og litteraturen som en særlig kraft i forsøket på å gjengi en ekstrem virkelighet. Dette gjorde Solzjenitsyn også klart i sin tale i anledning Nobelprisen i litteratur: «Hvem vil gi menneskeheten ett eneste verdisystem som bestemmer hva som er onde og hva som er gode gjerninger? […] Propaganda, tvang og vitenskapelige bevis er maktesløse. Men heldigvis finnes et middel. Vi har kunsten; vi har litteraturen.»
Da Solzjenitsyn ble tilbudt statsprisen for GULag-arkipelet i 1990 under Mikhail Gorbatsjov, avviste han den på grunnlag av at boken var skrevet med blodet til millioner av mennesker.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Aleksander Solsjenitsyn, GULag-arkipelet 1918–1956: et eksperiment i kunstnerisk forskning, oversatt av Per Egil Hegge, Ivar Magnus Ravnum, Odd Tufte Lund, Oslo: Tiden, 1974–1976.