Nereider er en familie (Nereididae) av flerbørstemark. Artene er frittlevende, og lever mellom alger, sand, stein og grus på havbunnen. Flere av artene er vanlig å finne i fjæra. De aller fleste artene nereider er marine, noen lever i brakkvann. Mange av artene kan bli ganske store, de er lange og slanke, og har tallrike ensartede kroppsledd.
Bygning
På hodet sitter to par øyne, ett par antenner, ett par palper, og ved siden av hodet fire føletråder (tentakelcirrer) på hver side. Svelget kan krenges ut og er forsynt med kraftige kjever. Parapodiene på kroppssegmentene er todelte.
Levevis
Hos nereidene er artene enten rovdyr eller de lever av alger. De artene som er rovdyr jakter på og spiser andre dyr som lever på bunnen, som krepsdyr og andre leddormer. Noen kan også fange mindre organismer i slim de selv skiller ut. Da lager de et nett med slimet og venter til smådyr er fanget før de spiser nettet med byttet i.
Nereidene er mobile og beveger seg hurtig mellom tang og steiner. De kan grave seg ned i det øverste sedimentlaget i bunnen. Noen lager tynne løse rør festet til alger, som de ligger i når de ikke er ute og beveger seg.
Dette er en gruppe flerbørstemark som er kjent for å sverme i forbindelse med reproduksjonen, de går over til et frittsvømmende levevis. Da endrer kroppen fasong. Når de blir kjønnsmodne blir bakkroppen kortere og bredere, det utvikles lange svømmebørster, og bredere parapodier. Også sanseorganene forandres. Når de svermer svømmer individene opp i vannsøylen til overflaten, her gyter de. Etter sverming dør alle individene.
Utbredelse og variasjon
Det finnes 770 arter på verdensbasis, og 14 arter i norske farvann. En vanlig art er grønn nereis (Alitta virens), som kan bli opptil 80 cm lang og ha mer enn 200 segmenter. Den blir ofte samlet til bruk for agn til fiske. Fjærenereis (Nereis pelagica) kan bli opptil 20 cm lang.