Glucinium er et eldre navn på grunnstoffet beryllium, som har atomsymbol Be.
Den første som innså at mineralet beryll inneholdt et ukjent grunnstoff ved siden av aluminium og silisium var franskmannen Louis Nicolas Vauquelin i 1798. Han isolerte et oksid fra beryll og kalte oksidet glucina og grunnstoffet glucinum, selv om han ikke isolerte grunnstoffet. Siden det også er andre grunnstoffer som danner søte forbindelser, foreslo Martin Heinrich Klaproth å kalle oksidet beryllia og grunnstoffet beryllium.
Grunnstoffet ble allikevel i mange år kalt glucinum. Etter at Friedrich Wöhler fant at det var et metall, ble det også kalt glucinium, særlig i Frankrike. Det kjemiske symbolet var Dl. I 1957 bestemte IUPAC at det offisielle navnet på grunnstoffet skal være beryllium.