Bærplukking er sanking av bær i naturen eller høsting av dyrkede bær på plantasje. Bærplukking har lang tradisjon som del av turopplevelser, som matauk og som del av kommersiell virksomhet. I Norge kan man fritt sanke viltvoksende bær, men det er egne regler for multer i de nordligste fylkene.
Sanking av ville bær
Sanking av viltvoksende bær har lang tradisjon som matauk og er en viktig del av turopplevelser. I norsk natur finner man typisk blåbær, tyttebær, bringebær, markjordbær, multer, bjørnebær, krekling og blokkebær.
Høstingsrett
I Norge kan man i utmark plukke ville bær, sopp og blomster som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge. Retten til å plukke ville bær i naturen er en del av allemannsretten.
Allmennhetens høstingsrett er regulert i friluftsloven § 5. Der står det at allmennheten under ferdsel i utmark kan plukke og ta med seg blant annet ville bær, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Nøtter kan ikke tas med, men må spises på stedet.
For molteplukking gjelder egne regler i de tre nordligste fylkene. I de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark har grunneieren adgang til å forby plukking på områder der molten har særlig økonomisk betydning, såkalt multebærland.
Bærdyrking i Norge
Bærdyrking på plantasjer er en gren av norsk jordbruk, og plukkingen av disse gjøres dels av bønder, sesongarbeidere, privatkunder og roboter. Bær som dyrkes på plantasjer i Norge er typisk jordbær, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hageblåbær og bjørnebær.