Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 38 tegn fra forrige versjon.

Obrestad, Tor (portrettfoto) (bilde)

norsk forfatter. Det karrige kystlandskapet og det tradisjonelle bygdesamfunnet han vokste opp i, har satt tydelige spor i hans diktning. Som sentralt medlem av Profil-kretsen var han en aktiv deltager i det modernistiske oppbruddet i 1960-årene. Omkring 1970 gikk han over i marxist-leninistenes rekker og skrev parolediktning for senere igjen å vende tilbake til utgangspunktet. En bestrebelse på å forankre diktningen motivisk og språklig i en folkelig kultur, bl.a. gjennom bruken av nynorsk, preger forfatterskapet. Han debuterte med diktsamlingen Kollisjon (1966), og utgav samme år novellesamlingen Vind. Senere har han drevet vekselbruk mellom lyrikk og prosa.

Sentralt i hans tidlige forfatterskap står collage-romanen Marionettar (1969). I 1970-årene vakte han oppmerksomhet med de to halvdokumentariske streikeromanene Sauda! Streik! (1972) og Stå på! (1976). Politisk engasjement preger også novellene i Tolken (1975). Ein gong må du seie adjø (1981) er en bittersøt roman om ungdomstidens trengsler. I novellesamlingen Sjå Jæren, gamle Jæren (1982) vender Obrestad tilbake til sitt hjemstavnsmiljø. Mer sammensatt er samlingen Forsøk på å halda fast tida (1993). Kvinnene i Casablanca (2002) er en novellesamling som i tid strekker seg fra 1946 til 2001. Romanen Vi skal kle fjellet med menneske og våpen (2006) handler bl.a. om ml-bevegelsens vekst og fall, med forsøk på å forklare hva som skjedde og hvordan det kunne skje. Den revolusjonære tittelen er hentet fra et av Obrestads egne dikt.

Sentralt i hans senere forfatterskap står biografiene Arne Garborg (1991), Hulda (1992) og Sannhetens pris. Alexander L. Kielland (1996), som både bærer preg av dikterisk innlevelse og bygger på solid dokumentasjon. Blant de biografiske arbeidene hører også To par (1998), en bok om brevvekslingen mellom Alexander Kielland og Louise og Viggo Drewsen, og Einar Førde. Ein biografi (2007).

Som lyriker veksler Obrestad mellom sentrallyriske motiver, gjerne forankret i naturbilder, og agitasjonslyrikk i samlinger som Den norske løve (1970), Sauda og Shanghai (1973), Stå saman (1974) og Vinterdikt (1979). I Misteltein (1987) og Mimosa Myosotis Rosmarin (1994) utnytter Obrestad stoff fra norrøn mytologi. Ohrid. Reisedagbøker (1999) er nakne reisedikt om dødsbevissthet, ondskap og vitalisme. Han har også vært aktiv som kritiker og essayist, gjendikter og barne- og ungdomsbokforfatter (Reisa til bestemor, 1980; Kamelen i Jomarskogen, 1985). Et utvalg av hans artikler og essayer er samlet i Tenningar. Skrivestykke gjennom 20 år (1986). Gjendiktningene omfatter utgivelser av bl.a. William Blake, Ho Chi Minh, Mao Zedong, Robert Bly og Raymond Carver. Menneske i vindens rike. Noveller i utvalg kom i 1993; Dikt i utvalg 1966–1994 i 1995; Dikt i samling 1966–1999 i 2008.