Terror assosieres ofte med statlige regimer som skaper ekstrem frykt i en befolkning ved hjelp av brutal voldsanvendelse, jf. Stalins terrorregime, Hitlers terror mot jødene og terrorbombingen av Dresden under den annen verdenskrig. Men etter hvert har terrorismebegrepet fått betydningen en type politisk vold rettet mot statlige myndigheter.
Terrorismens mål er å skape frykt i en målgruppe. Voldshandlingene må derfor skreddersys for å oppnå dette formålet. De må være medieorienterte, f.eks. ved å ramme kjente personer, berømte landemerker, ved å ramme gjentatte ganger mot hyppig frekventerte arenaer for offentligheten, eller ved å være særdeles spektakulære og fryktinngytende. Videre må en terroristaksjon ha klare tilknytinger til terrorgruppens politiske kampsaker, slik at selve voldshandlingen taler. Politisk terrorisme slik vi kjenner den i dag er et forholdsvis moderne fenomen og dets utbredelse har nær sammenheng med utviklingen av nye massemedier, i første rekke den trykte pressen på 1800-tallet og TV-mediet i 1960-årene. Begge disse medierevolusjonene har påvirket terrorismens karakter. Vår tids voksende Internett-utbredelse og -avhengighet er i ferd med å gjøre det samme.
Terrorisme ble en utbredt taktikk i de europeiske koloniene, særlig etter den annen verdenskrigs slutt. Her vokste det frem en lang rekke opprørsgrupper som gjorde utstrakt bruk av terrorisme i sin væpnede kamp, som f.eks. Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie i 1954–62, Den nasjonale union av kypriotiske kjempere (EOKA) i 1954–58, Vietminh i Fransk Indokina 1945–54, den kommunistiske MRLA-geriljaen i Malaya 1948–60 og Mau-Mau-opprørerne i Kenya i 1950-årene. Uløste nasjonalistiske konflikter med røtter i kolonitiden har blitt en sentral kilde til dagens moderne terrorisme, det være seg Kashmir, Palestina, eller Kurdistan.
Også i Europa har nasjonalistbevegelser vært utgangspunkt for mange terror-grupper. De mest kjente er Provisional Irish Republican Army (IRA) og 'Baskisk Hjemland og Frihet', mer kjent som ETA. Det var den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO og dets mange fraksjoner som for alvor gjorde terrorismen til et kampmiddel på den internasjonale arena. Kapringen av et israelsk El Al-fly i Roma i juli 1968 markerte på mange måter begynnelsen på den moderne internasjonale terrorismen. Kaprerne tilhørte den palestinske gruppen Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), en av PLOs marxistiske fraksjoner.
Internasjonaliseringen av terrorismen etter 1970 fikk ytterligere en ny dimensjon etter hvert som kontakter og samarbeid ble etablert mellom revolusjonære grupper i alle verdensdeler, godt hjulpet av Sovjetunionen og dets allierte. De palestinske leirene i Libanon og andre arabiske stater spilte også en viktig rolle som treningsarena og kontaktpunkt. Det samme gjorde flere arabiske regimer som Libya, Syria, Algerie, Jemen og Irak, som aktivt støttet og huset utenlandske militante grupper.
I Vest-Europa ble terrorisme for alvor et sikkerhetsproblem i 1970-årene med fremveksten av en lang rekke venstreradikale terrorgrupper. I Frankrike ble Action Directe aktiv, i Italia oppstod Røde Brigader, og Hellas fikk 17. November-gruppen. Selv om hver av disse var sterkt farget av den hjemlige arena, sprang de ut av den radikale studentbevegelsen og protestene mot Vietnamkrigen. Den mest kjente var den tyske Røde Armé Fraksjon (RAF) eller Baader-Meinhof-banden som den også ble kalt. Gruppen oppstod i 1968 og gjennomførte sin første aksjon samme år mot to kjøpesentre i Frankfurt. Etter hvert rettet RAF operasjonene sine mot mer høyprofilerte mål som tyske samfunnsledere, tyske ambassader i utlandet og amerikanske baser i Europa.
RAFs ideologiske målsetning var å berede grunnen for en verdensomspennende marxistisk omveltning gjennom revolusjonær aksjon i imperialismens kjerneområde i Europa.
Sovjetunionens sammenbrudd førte til en betydelig nedgang i den internasjonale venstreradikale terrorismen, spesielt i Europa. På tross av den enorme medieoppmerksomheten disse gruppene skapte, var voldsnivået relativt begrenset.
I 1980-årene hadde man allerede vært vitne til en rekke meget dødelige terroraksjoner, der tidsinnstilte bomber hadde sprengt i stykker passasjerfly i luften. I 1990-årene talte man i økende grad om «den nye terrorisme» som var mer dødelig enn den gamle, mer interessert i bruk av masseødeleggelsesvåpen, og mer religiøst motivert.
Tre skjellsettende terroraksjoner dannet grunnlaget for denne tesen: det mislykkede forsøket på å velte World Trade Center i New York i 1993 av en gruppe radikale islamister, terroranslaget med saringass mot Tokyos T-bane i 1995 av den religiøse sekten Aum Shinrikyo og bombingen av den føderale bygningen i Oklahoma City i USA, også i 1995, av to amerikanske høyreekstremister. Alle angrepene kombinerte ambisjonen om massedrap med fanatisk-religiøse overbevisninger. Aums gassangrep introduserte for alvor «masseødeleggelsesvåpenterrorisme» på listen over nye trusler.
Selv om den religiøse terrorismen har fotfeste innen alle de store verdensreligionene, har de islamistiske gruppene gjort seg mest gjeldende på den internasjonale arena. Etter den iranske revolusjonen i 1979 oppstod det flere Iran-støttede islamistiske terrorgrupper som opererte mot internasjonale mål både i Europa og i Midtøsten. Den viktigste av disse var den sjiamuslimske Hizbollah ('Guds Parti') i Libanon.
Fra slutten av 1990-årene har imidlertid sunni-muslimske grupper med tilknytninger til Afghanistan-krigen og al-Qaida-nettverket dominert den internasjonale terrorismen. Al-Qaida ('Basen') oppstod i 1988 da Sovjetunionen trakk seg ut, og var opprinnelig et nettverk av hovedsakelig arabiske krigsveteraner som ofte hadde tilknytning til lokale islamistiske grupper i sine hjemland. Golfkrigen og den etter hvert permanente utstasjoneringen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia bidrog til å radikalisere den saudiske mangemillionæren Osama bin Laden som hele tiden har vært al-Qaidas fremste lederskikkelse. I 1996 erklærte bin Laden krig mot USA og i august 1998 ble USAs ambassader i Kenya og Tanzania angrepet i to koordinerte selvmordsaksjoner med over 220 drepte. I oktober 2000 ble et amerikansk krigsskip som lå for anker utenfor Jemen forsøkt senket av en småbåt fylt av sprengstoff. 11. september 2001 ble så fire amerikanske passasjerfly kapret. Tre av dem ble styrtet inn i henholdsvis World Trade Centers to tvillingtårn i New York og Pentagon-bygningen i Washington D.C. Ca. 3000 personer omkom i den verste terrorhandlingen i moderne historie.
I Europa har det de senere årene vokst frem en rekke radikale islamistnettverk med antatt lojalitet til al-Qaida-ledelsen. Siden 2000 har disse stått bak et titalls håndfaste planer om store terroraksjoner. Den økende terrorfaren i Europa ble for alvor demonstrert den 11. mars 2004 da ti bomber plassert på fire tog i Madrid eksploderte. 191 personer ble drept og mer enn 1800 skadet. I London eksploderte bomber i tre t-banetog og en buss den 7. juli 2005. Her ble 55 mennesker drept og over 700 skadet. I begynnelsen av august 2006 ble et omfattende terroranslag avverget i siste liten i Storbritannia. Planen var å sprenge minst ni passasjerfly mens de befant seg over Atlanterhavet mellom Storbritannia og USA. Britisk politi arresterte 24 personer.
Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av et av de mest alvorlige terrorangrepene i europeisk historie, da en bombe gikk av i Regjeringskvartalet i Oslo og en bevæpnet mann gikk til angrep på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Tilsammen 77 er bekreftet omkommet og 151 var registrert som skadet pr. 1. august 2011.
Se også attentat, flykapring, politisk vold.
Terrorangrep
Noen terrorangrep i nyere tid. Angrep merket med stjerne knyttes til al-Qaida
| Tid | Beskrivelse |
| 7. august 1998* | Bilbomber ved de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar es Salaam. Over 200 omkomne. |
| 11. september 2001* | Fire kaprede passasjerfly styrtes i World Trade Center (to) i New York, i Pentagon (ett) i Washington og på en slette i Pennsylvania. 3025 omkomne. |
| 12. oktober 2002 * | To nattklubber på Bali blir sprengt med bilbomber. 202 omkomne. |
| 26. oktober 2002 | Tsjetsjenske terrorister tar 800 mennesker som gisler i Dubrovka-teatret i Moskva. I en aksjon for å få gislene frisatt blir ca. 165 personer drept. |
| 15. og 20. november 2003* | Fire bilbomber utenfor to synagoger, det britiske konsulatet og HSCB-banken i Istanbul. 61 omkomne. |
| 11. mars 2004* | Tretten bomber, hvorav ti eksploderte på flere tog i rushtiden i Madrid. Ca. 190 omkomne. |
| 1. september 2004 | Tjetsjenske terrorister stormer en barneskole i byen Beslan i Nord-Ossetia og tar et stort antall mennesker, de fleste skolebarn, som gisler. Flere hundre dør. |
| 7. juli 2005* | Fire selvmordsbomber, tre i tunnelbanen og en på en buss, i morgenrushet i det sentrale London. 56 omkomne, 700 skadet. |
| 23. juli 2005* |
Tre selvmordsbomber ved et luksushotell og en markedsplass i det egyptiske feriestedet Sharm el-Sheikh. 88 omkomne. |
| 26. til 29. november 2008 | Mer enn ti koordinerte angrep på ulike sivile mål i Mumbai, India. 164 døde, og over 300 skadet. Angrepet ble planlagt og organisert i Pakistan av terrorgruppen Lashka e-Taiba. |
| 11. desember 2010 | To bomber ble detonert i sentrum av Stockholm, og resulterte i to skadede i tillegg til terroristens død. |
| 13. juli 2011 | Tre bomber detonert på ulike steder i Mumbai, India. 26 døde og over 130 skadet (tall av 1. august 2011). |
| 22. juli 2011 | Bombe ved Regjeringskvartalet i Oslo og bevæpnet angrep på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Gjerningsmannen er antatt å ha vært den samme og hevder å ha operert alene, motivert av høyreekstrem og islamkritisk ideologi. 77 drept, 151 skadet (tall av 1. august 2011). |